Solkongens slott – stormannsgalskap i Versailles

castle-1216937 - Versailles

Ludvig den fjortende sparte ikke på noe da han fikk bygget sitt ekstravagante palass i Versailles. I dag er stedet et museum, men det er spennende å forestille seg hvordan livet fortonet seg for de som bodde og jobbet der på 1600-tallet.

Palace Day

I går ble Palace Day markert i Europa. På nettsiden som er laget i forbindelse med denne dagen, kan man lese følgende:

For the second year in a row, Palaces across Europe are joining together on social media to share their history, collections and behind-the-scenes pictures, highlighting their common culture and heritage.

Jeg er altså en dag for sent ute, men markerer likevel Palace Day med et tilbakeblikk på et vårbesøk i det enorme palasset i Versailles utenfor Paris.

Solkongens slott

Stormannsgalskap i en svunnen tid

– Han var jo fullstendig fra vettet. Hva skulle han med alt det her?

Himmelsengen som står med gavlen mot en av veggene i det svære soveværelset er rikt dekorert med tunge draperier av gullbrokade. Hvert eneste tøystykke er dekket av snirklete mønstre i purpurrødt, hvitt, sølv og gull, det samme er tapetet og stoltrekkene. Lister og halvsøyler som stikker ut fra veggen som relieffer er dekorert med snirklete utskjæringer malt i gull, og på møblene finnes knapt en eneste rett linje. Her er buer, snirkler og kruseduller, sirlig utskårne mønstre, alt i den samme, gylne gullfargen. Rommet bærer preg av et materialvalg der kun det aller mest eksklusive var godt nok.

– Status, sier Margit.

– Mm. Men det er jo galskap.

Vi står i det som en gang var kongens eget soverom, plassert midt i det enorme slottet for å understreke hans sentrale betydning. Dronningen hadde sitt eget soverom, men kongens rom var likevel ikke et sted han var alene. Et lavt gjerde, like forseggjort som resten av interiøret, skiller sengen fra resten av rommet. Gjerdet markerte et skille mellom kongens private område og området der tjenere og andre fikk oppholde seg. Noen av de mest betrodde hadde i oppgave å kle på kongen om morgenen.

– Hadde han noe privatliv i det hele tatt? undrer jeg.

– Jeg tror ikke det. Det virker ikke sånn, fastslår Margit.

Vi vandrer videre fra rom til rom, leser informasjonsplansjene som er satt opp noen steder og smuglytter til guider som forteller grupper av besøkende om dagliglivet i slottet. Vi betrakter kostbare tapeter og staselige takrosetter, detaljerte takmalerier, portretter av alvorlige konger og struttende adelsmenn i fasjonable klær, mørke barokkmalerier med snirklete gullrammer, store speil og prangende lysekroner. Her er marmor, fløyel, silke og gull, frynser og dusker, mønstre, utskjæringer og forseggjorte lister.

Jeg har jo hørt at Versailles er storslått og overdådig, men når jeg ser stedet med egne øyne, er dimensjonene og pompøsiteten likevel overveldende.

Mannen bak det hele var Ludvig den fjortende, Solkongen, som regjerte i Frankrike helt fra 1643, da han ennå ikke var fylt fem år, fram til han døde som syttiseksåring i 1715. Da han var rundt 23 år, innførte han et av Europas mest konsekvente enevelder. Han beordret byggingen av palasset i Versailles, en grandios bolig som sammen med et enormt hoff skulle understreke hans autoritære stilling. Alle som drømte om titler og embeter måtte holde seg i nærheten av kongen, bukke underdanig for ham og stille opp på meningsløse ritualer. Trofast møtte noen av dem opp hver dag for å se ham stå opp, spise og gå til sengs.

Foruten de mest betrodde tjenerne, som blant annet hadde i oppgave å bade og kle på kongen og dronningen, fantes også tjenere som sørget for alt fra måltider, rengjøring og hagearbeid til arrangering av teaterforstillinger.

Selv om kongen veltet seg i ekstrem luksus, var situasjonen en annen for de flere tusen menneskene som også levde på slottet. Folk var stuet tett sammen på små, slitte rom uten kjøkken og toalett. Innholdet i potter ble tømt ut av vinduene, rotter pilte rundt hushjørnene og slottet ble kjent for en uutholdelig stank. Kongen selv vasket seg aldri, men skal ha skiftet skjorte tre ganger om dagen, og ble ansett å være renslig sett i forhold til det som var vanlig i en tid der man trodde at det å vaske seg førte til spredning av pest og sykdom.

Det er vanskelig å forestille seg hvordan livet egentlig var her på Solkongens tid.

Selv hagen er stor og flott, og må ha skapt arbeid nok for en hel flokk av tjenere. Når vi til slutt kommer ut dit, møter vi en overraskende kulde, og blir stående noen øyeblikk og speide utover velfriserte trær og gruslagte gangveier.

– Det kjennes nesten kaldere ut nå enn i stad, bemerker Margit.

Jeg nikker. Frankrike er i det hele tatt mye kaldere enn jeg hadde håpet det skulle være nå de første dagene i april. Kroppen min er slapp av forkjølelsen som har kommet ramlende over meg, og jeg protesterer ikke når Margit foreslår at vi skal kjøpe billetter til det lille toget som tar besøkende med på en runde i hagen.

En stund senere sitter vi i ly for den sure vinden og betrakter fontener og dammer, gressplener, hekker, trær og busker i en brøkdel av det digre hageanlegget.

– Stormannsgalskap, mumler jeg.

Margit nikker. – Definitivt.

 

Fakta om Versailles

  • Ludvig den trettende igangsatte i 1624 byggingen av en kongelig jaktresidens på stedet. I 1661 startet arbeidet med å utvide residensen til et kongelig palass etter ordre fra Ludvig den fjortende.
  • Mer enn 36 000 arbeidere deltok i byggingen av palasset.
  • Da palasset var ferdig, kunne det romme rundt 5 000 personer. Omtrent 14 000 soldater og tjenere bodde i tjenesteboliger og i landsbyen rundt palasset.
  • Den digre hagen rommer blant annet 1 400 fontener, 400 skulpturer og tusenvis av planter.
  • I 2011 var besøkstallet rundt 5 millioner, noe som gjorde slottet til det nest mest besøkte museet i Frankrike, og ga det en plass blant landets ti best besøkte turistattraksjoner.
  • Slottet har plass på UNESCOs liste over verdensarven.

Savner du bilder?

Det var ikke lov å ta bilder inne i palasset, og da vi kom ut, gjorde feber og forkjølelse at jeg hadde mer enn nok med å holde meg oppegående og ta inn inntrykkene, så derfor ble det ikke tatt noen bilder i Versailles. Bildet øverst i innlegget er hentet fra en bildedelingstjeneste på Internett. Vil du se flere bilder, anbefaler jeg rett og slett et bildesøk på nettet, da får du opp masse illustrerende bilder.

__________________________________________________________________________________________________

Jeg besøkte Versailles i april 2010, og teksten ble skrevet kort tid etter dette besøket.

__________________________________________________________________________________________________

Jeg blir veldig glad hvis du vil følge bloggen på Facebook, Instagram og Bloglovin’:

Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/

Instagram: @glimtavverden

www.bloglovin.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *