Det er livet, det der, presset inn på få dager, sier kollegaen min

For noen dager siden kom jeg hjem etter å ha vært på reisefot i sørlige Afrika. Det ble en bra reise som startet litt for sent, men likevel på riktig tidspunkt, og som var full av opplevelser og kontraster fra start til slutt.

Torsdag. Jeg er på jobb. Det er hverdag, og jeg gjør unna de viktigste arbeidsoppgavene før jeg kan ta ferie.

Fredag. Jeg skulle sittet på et fly til Johannesburg. I stedet er jeg i begravelsen til onkelen min, glad for at flyet har lettet uten meg.

Lørdag. Grytidlig om morgenen starter den noe forsinkede reisen. Timene forsvinner i takt med at søsteren min og jeg beveger oss stadig nærmere Sør-Afrika. Mørket omslutter Johannesburg når vi endelig ankommer hotellet rundt midnatt.

Søndag. Det er fremdeles mørkt når vi med altfor få timer med søvn bak oss forlater hotellet klokken 04.45. Etter å ha passert sletter, jorder og fjellandskap, ankommer vi Krüger nasjonalpark og får de første safariopplevelsene på denne reisen.

Fire dager. Hverdag, sorgdag, transportdag, opplevelsesdag. Kontraster.

– Det er livet, det der, presset inn på få dager, sier kollegaen min ettertenksomt når jeg oppsummerer feriens start etter å ha kommet hjem igjen. Og jeg nikker. Det er livet, med hverdag og ferie, rutiner og nye opplevelser, sorg og glede.

– Men hvordan har du hatt det, da? spør en annen kollega.
– Bra, svarer jeg, og han ser rart på meg.
– Oppsummerte du nettopp flere uker i Afrika med bra? spør han.
Jeg ler. – Det gjorde jeg.

For hvor begynner man egentlig når man skal beskrive tjueseks dager med varierte opplevelser i sørlige Afrika? Og reisen var bra, den var jo det, med campingliv og trivelige medreisende, safariopplevelser, landsbybesøk, fjellturer, vandringer, strender og ville bølger, storbyer og bortgjemte småsteder, grotter og steinformasjoner, sol og regn, varme og kulde, eksotisk mat og kjedelig mat, tallrike timer på veien mens verden suste forbi utenfor vindusruten.

Lyttende kollegaer får noen ørsmå glimt av reisen, og jeg skal fortelle mer her også, tankene mine må bare lande først. For det er ikke så lett å henge med i svingene når man står på toppen av Table Mountain i Cape Town den ene dagen, sitter på et fly den andre dagen og befinner seg på fagdag om personlighetsforstyrrelser sammen med resten av kollegaene den tredje dagen. Man dumper inn i hverdagen med et fortumlet brak mens noe av en selv fremdeles befinner seg på reisen som brått er over.

Det er livet, det også.

Reiselivet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.