Elvepadling i Hallingdal

IMG_1488 – Kopi

Strålende sol, vakker natur, kanoer som glir stille nedover en elv og fredelig campingliv ved elvebredden. Med disse ingrediensene burde egentlig alt ligge til rette for en herlig helgetur i Hallingdal, men plutselig er jeg ikke lenger så sikker. 

Kanskje får du prøve deg på et par mindre stryk også, skrev DNT Oslo og omegn i sin beskrivelse av kanoturen på Hallingdalselven. Da jeg leste dette, konstaterte jeg at det virket som strykene kunne unngås hvis man ønsket det, og at jeg dermed kunne slippe unna situasjoner som ville innebære økt risiko for kanovelt. Det er fint, tenkte jeg. Jeg er nemlig glad i aktiviteter til vanns, men bare så lenge hodet mitt er over vannet. Jeg blir med på turen, sa jeg til Margit.

Nå står jeg og stirrer forferdet på stryket som Matt har pekt ut i elven nedenfor veien. På slutten av dagen skal vi forsere de brusende vannmassene der nede. Disse meterne av elven ser ilske og uvennlige ut, og jeg lurer på om jeg har begitt meg ut på noe jeg ikke har forutsetninger for å mestre. Riktignok har jeg padlet en del i kano tidligere, både på stille vann, på elv med veldig små stryk og i bølger ute på havet, men dette er noe annet.

Matt forklarer på en god måte hvordan vi bør manøvrere oss gjennom stryket. Jeg stoler på at Margit får med seg alt. Hjernen min har koblet over i stressmodus.

Og vi har ikke en gang kommet oss ut på vannet.

IMG_1311 – Kopi

Turen hit opp til Hallingdal startet allerede klokken sju i dag tidlig, da Margit og jeg ble plukket opp utenfor der jeg bor av Jørn. Vi kjenner ham ikke fra før, men det viste seg raskt at han er en trivelig fyr. Det er jo fint, særlig med tanke på at vi tre er de eneste påmeldte turdeltakerne og dermed kommer til å tilbringe disse to dagene tett på hverandre.

Ved Bogstadvannet møtte vi turlederen og hentet kanoene. Matt viste seg å være en innflyttet brite som kan skilte med høye kvalifikasjoner innen padling, sikkerhet og redning. Vi er med andre ord i trygge hender.

Skjønt det med trygghet er jeg altså ikke helt overbevist om for øyeblikket, her jeg står og glaner på de hvitskummende vannmassene som dundrer forbi der nede i elven.

P1240992 - Kopi

Hittil har vi kjørt i to biler, men nå blir Jørns bil forlatt langs veien i nærheten av stryket vi nettopp har beskuet, like ved stedet hvor vi skal slå leir senere i dag. Kun kanoene og det vi trenger i løpet av dagen blir med når vi kjører videre langs Hallingdalselven. Snart parkeres også den andre bilen, og vi sjøsetter tre kanoer ved en bro like sør for Nesbyen. En til Matt, en til Jørn og en til Margit og meg. Margit tar plass bakerst, mens jeg selv setter meg godt til rette helt fremst.

IMG_5862 – Kopi
Foto: Matt Skuse (@matt.skuse).

Endelig er vi i gang med padlingen. Været er perfekt, med strålende sol og litt vind i ryggen. Margit og jeg får en fin start, og kommer raskt inn i en rytme med god fart og stø kurs. Med både medvind og strøm i elven er det en fryd å padle.

Dette kunne ikke blitt bedre, fastslår jeg.

IMG_1318 – Kopi

Etter en stund kommer vi til et lite stryk. Vi går i land for å besiktige vannmassene. Matt peker og forklarer for at vi skal forstå hvordan det er best å manøvrere seg trygt ned disse meterne av elven. Så konstaterer han at vi skal bli værende her og leke litt, padle gjennom stryket flere ganger, kjenne på strømmen, forsere det på kryss og tvers.

Altså, jeg vil være godt fornøyd med å komme trygt gjennom én gang. Flere ganger? Det hadde aldri skjedd om jeg fikk bestemme, tenker jeg, før jeg kommer på at jeg faktisk kan bestemme. Matt har gjort det helt klart at han lar oss ta alt som det kommer og kjenne på hva vi er komfortable med. Jeg kan gå i land og se på at de andre leker seg i vannmassene. Det er opp til meg.

Vi tar plass i kanoene igjen. Margit og jeg kommer oss problemfritt ned det lille stryket og inn til elvebredden. Det gikk fint, sier jeg, og viser tommel opp til Matt, som lurer på hvordan vi har det.

Jeg går ikke i land. Jeg blir med på leken, igjen og igjen. Til slutt er jeg både fornøyd med innsatsen og sliten av å måle krefter med den strie strømmen, og går i land for å knipse noen bilder av de andre tre før vi beveger oss videre nedover elven.

DCIM110GOPRO
Takk til Matt Skuse (@matt.skuse) for bildet, som er tatt med GoPro montert på kanoen.

IMG_1383 – Kopi

Dagen er herlig. Strålende sol og mange varmegrader, fremdeles vind i ryggen, jevn strøm nedover elven. Frisk luft og fysisk aktivitet. Fuglekvitring og vakende fisk. Fine folk, ny lærdom, økende trygghet. Matt forteller og forklarer, vi lytter og lærer, prøver og øver. Tester nye padletak, suger til oss informasjon om hvordan man kan lese elven, stanser langs elvebredden for å øve på å kaste med redningsline.

Før jeg vet ordet av det, har vi tilbakelagt ti kilometer på elven. Vi har kommet til dagens aller siste etappe.

Stryket.

Matt forsvinner nedover elven, stanser, gir klarsignal til Jørn, som følger etter. Så er det vår tur. Jeg padler, stoler fullt og helt på at Margit styrer oss i riktig retning. Kanoen dumper en halvmeter ned og treffer vannet med et svært plask som sender en liten flodbølge i fanget og ansiktet mitt. Kroppen skvetter i møte med det kalde vannet, jeg rekker akkurat å begynne å le før neste iltre bølge velter over meg. En til, enda en. Jeg er klissvåt, og har nesten glemt at jeg befinner meg i et stryk.

Plutselig er stryket tilbakelagt. Kanoen har ikke veltet. Det gikk fint.

Bunnen av kanoen er forvandlet til en liten innsjø. Vi vasser i land med joggesko som allerede er gjennomvåte, trekker kanoen opp på steinstranden, tømmer ut vannet.

Nå er det tid for å slå leir og få på seg tørre klær og sko.

P1240937 - Kopi
Foto: Margit Aas Onstein.

IMG_1367 – Kopi

Bilen som ble satt igjen like ved leirplassen tidligere i dag, står heldigvis trygt og urørt oppe ved veien. Matt og Jørn kjører av sted for å hente den andre bilen og kanohengeren, som står igjen ved Nesbyen. Bilen med henger skal nå flyttes til endepunktet for padleturen, trettito kilometer unna leirplassen, slik at den står klar der når vi kommer fram i morgen.

Mens sjåførene sørger for transportlogistikken, slår Margit og jeg opp telt og går i gang med å lage middag. Vi har valgt å lage chop suey med grønnsaker og ris, noe som tar litt tid å tilberede på et lite stormkjøkken, men tid har vi jo nok av akkurat nå.

Collage Hallingdal 1

Leriplassen er flott, været like perfekt som det har vært i hele dag. Vi spiser middag, slapper av i hengekøyene som Matt har spent opp mellom trærne, vifter vekk mygg, skravler og nyter sommerkvelden.

Det eneste som mangler, er at det dukker opp en elg på den andre siden av elven, spøker Matt. Bare vent, den kommer snart.

Litt senere kryper jeg ned i soveposen i teltet, uten å ha sett en elg, men med hodet fullt av fine naturscener og med lyden av rennende vann og raslende bladverk som bakgrunnsmusikk.

IMG_1379 – Kopi

Natten er langt kjøligere enn hva dagen har vært, men når morgenen kommer, skinner solen gjennom teltduken og vekker oss tidligere enn planlagt. Jeg kjenner meg uthvilt og klar for en ny dag når jeg smetter ut i den varme sommermorgenen. Frokosten inntas i en hengekøye, før vi pakker sammen sakene våre, plasserer bagasjen i bilen oppe ved veien og gjør oss klare til en lang padledag.

Solen steker allerede godt fra blå himmel når vi forlater leirplassen like før halv ti.

P1240955 – Kopi

Vi har ikke padlet mange meter før et lite stryk må forseres, og denne gangen går ikke ting som planlagt. Strømmen tar tak i kanoen som Margit og jeg sitter i, vrir oss rundt, vi får ikke snudd, gir opp, seiler baklengs gjennom stryket. Jeg glemmer å bli stresset, tenker bare at dette må se utrolig komisk ut, og ler godt her jeg sitter.

Enda morsommere blir det når jeg får vite at Jørn satte seg fast mellom noen steiner fordi han ble så opptatt av hvordan vi suste feil vei nedover elven. Jeg tror jeg fikk tatt bilde av dere, sier han. Jeg gliser. Bilder er viktig, sier jeg.

P1240945 - Kopi

Dagen fortsetter på samme vis som i går. Padling, sol, like vakker natur, lyden av fuglekvitring og rasling i løvtrær, pauser langs elvebredden, ny kunnskap, økt erfaring.

P1240981 - Kopi

Noen steder er elven svært grunn, og plutselig må vi ut av kanoen og vasse litt.

P1240989 - Kopi

På enkelte strekninger er strømmen sterk og bidrar til god framdrift, andre steder må vi jobbe mer for å komme oss framover.

P1250007 – Kopi

Etter hvert dukker det opp en bro foran oss. Det er ikke den første broen vi passerer under, men akkurat her har Matt lagt inn et stopp. Her kan vi leke litt, konstaterer han. Jeg blir satt i land, kravler over nedhogde trær oppover en skråning, gjennom høyt grass og nyperosekratt, og kommer meg opp på gangbroen. De andre tre padler rundt under meg mens jeg knipser bilder av kanoer, landskap og vann så klart at jeg ser sandbunnen under kanoene.

IMG_1396 – Kopi

IMG_1414 – Kopi

IMG_1420 – Kopi

Collage Hallingdal 2

IMG_1488 – Kopi

IMG_1492 – Kopi

IMG_1500 – Kopi

Til slutt finner jeg veien ned til elvebredden, hvor de andre har gått i land. Før vi fortsetter videre nedover elven, tar vi oss tid til en pause. Jeg fisker fram en fyrstekake fra den vanntette pakkeposen jeg har med i kanoen, og først når de siste smulene er fortært, skyves kanoene ut fra steinstranden.

IMG_1509 – Kopi

IMG_1506 – Kopi

Kroppen begynner definitivt å kjenne at den har fått jobbe på uvante måter i en del timer. Nakke og skuldre begynner å bli stive, rumpa er øm av det langvarige møtet med den harde setekanten, og den høyre tommelen, som ble bøyd altfor langt bakover i februar, har overraskende nok protestert mot videre innsats med padleåren.

Men utslitt er jeg ikke, det er fremdeles krefter igjen, og godt er det, for vi er fremdeles langt fra målet.

P1250020 – Kopi

Matt får endelig se elgen han etterlyste ved leirplassen i går kveld. Dessverre er denne død, og har nok vært det en stund.

DCIM110GOPRO
Takk til Matt Skuse (@matt.skuse) for bildet, som er tatt med GoPro montert på kanoen.

I løpet av dagen har et skylag dukket opp og gjemt både solen og den blå himmelen, men temperaturen er det fremdeles ingen ting å si på. I motsetning til i går, beveger vi oss i dag gjennom et og annet område med relativt stillestående vann, og får dessuten litt motvind på enkelte strekninger, noe som naturligvis gjør padlingen merkbart tyngre enn når medvind og strømninger bidrar til å føre kanoen framover.

P1250064 – Kopi

Matt har stadig reist seg opp i kanoen underveis på turen, både for å kartlegge stryk og svinger i elven, og for å rett og slett padle stående en stund. Han har stålkontroll. Når vi mot slutten av turen kommer til et område med rolig vann, tar også Jørn sjansen på å teste stående padling. Margit og jeg blir derimot sittende. Ingen vits i å risikere en dukkert. Gårsdagens ufrivillige dusj i stryket avslørte at vannet ikke har en temperatur som innbyr til bading. Ikke for meg, i hvert fall.

Collage Hallingdal 3

Til slutt, når kroppen min begynner å ymte frampå om at det snart har blitt nok padling for denne gang, og føttene så smått har begynt å lengte etter tørre sokker og sko, kommer vi dit hvor Hallingdalselven renner ut i innsjøen Krøderen.

Det er klart for aller siste etappe.

P1250075 – Kopi

Formiddagens solskinn er byttet ut med et tett skylag som gjør innsjøen mørk og dyster. Med jevn takt padler vi mot målet der framme. Avstanden er vanskelig å bedømme med så mye åpent vann foran oss, og jeg har ingen anelse om hvor lenge vi befinner oss på innsjøen før vi til slutt legger til land i nærheten av bensinstasjonen hvor bilen til Matt er parkert med kanohengeren.

P1250081 – Kopi

Når kanohengeren er hentet ned til vannet, kjører Matt og Jørn av sted for å hente Jørns bil, som står igjen ved leirplassen. Margit og jeg får kanoene på plass på hengeren og sikrer dem med knuter og stropper, før vi setter oss og venter på de to andre. De kjølige føttene mine har fått på seg tørre sokker og sko, kroppen er takknemlig for å få hvile, bena glade for å få strekke seg ut, den ømme baken fornøyd med å ikke lenger presses mot en hard setekant.

Trettito kilometer har vi tilbakelagt i dag. Førtito kilometer til sammen på to dager. Jeg kommer nok til å kjenne det i morgen, konstaterer jeg.

P1250083 – Kopi

Riktignok er jeg litt sliten, men mest av alt er jeg fornøyd. Turen har vært skikkelig herlig, gitt fine mestringsopplevelser og ført til ny kunnskap og erfaring. Alt har gått bra, vi har vært heldige med været og reisefølget var helt topp.

Bedre kunne det knapt blitt.

DCIM110GOPRO
Takk til Matt Skuse (@matt.skuse) for bildet, som er tatt med GoPro montert på kanoen.

Om turen

  • Turen ble arrangert av DNT Oslo og omegn. De arrangerer en tilsvarende tur i september.
  • Padleturen startet like sør for Nesbyen, ved en bro like ved Liodden camping.
  • Overnattingsstedet var like ved Veaøyne.
  • Vi endte til slutt i Gulsvik ved Krøderen.
  • På lørdag padlet vi rundt 10 kilometer, på søndag ble det 32 kilometer.

 

Du kan følge mine små og store eventyr på Instagram (@glimtavverden) og Facebook (Glimt av verden). Anbefaler også å ta en titt på de fine padle- og friluftsbildene til Matt på Instagram (@matt.skuse).

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.