En hel dag med kjøring i Togo – kan det være noe spennende, da?

IMG_8359 – Kopi

Ferien i Ghana, Togo og Benin startet som tidligere nevnt i den ghanesiske hovedstaden Accra, og sluttet på samme sted tre uker senere. I løpet av disse ukene ble det mye kjøring. Noen dager kjørte vi ingen ting, andre dager kanskje i to timer, og i blant hadde vi dager der vi tilbrakte timevis på trucken. 

Jeg har allerede fortalt at vi hadde en lang dag med kjøring bak oss da vi slo leir ved en tilfeldig landsby et sted langs veien i Togo. Den påfølgende dagen skulle vi også sitte i timevis på trucken. Hva bruker man egentlig all denne tiden til?

IMG_8290 – Kopi

Man kan for eksempel sitte tilbakelent i setet og skue ut på landsbyer, hus, dyr, folk og hverdagslivet langs veien. Det er mye å se, faktisk.

IMG_8289 – Kopi

Man kan småprate med sidemannen eller ha en samtale om dype temaer med noen av de kloke personene i reisefølget.

IMG_8268 – Kopi

Man kan komme over noe langs veien som er verdt et stopp. Denne dagen hadde vi for eksempel ikke kjørt så langt før det dukket opp noe som gjorde det verdt å stanse i noen minutter. En ruvende fjellknaus som deler veien i to måtte beskues og foreviges fra begge sider før vi kjørte videre.

Collage langs veien i Togo 1

Man kan sette pris på strekninger med jevn, asfaltert vei.

IMG_8298 – Kopi

Man kan observere en og annen hund, trippende høner med kyllinger på slep eller noen av de utallige geitene som spretter lekent rundt overalt.

IMG_8295 – Kopi

Man kan stoppe ved en butikk, et marked eller lignende for å kikke litt og kanskje kjøpe med seg noe. Av og til hadde vi lengre stopp ved markeder for å handle det vi trengte til matlaging, mens denne dagen stanset vi ved en butikk der det ble solgt ting som var laget av personer med nedsatt funksjonsevne.

Collage langs veien i Togo 3

Når man stopper et sted, kan man jo dessuten omgås med lokalbefolkningen. Utenfor håndarbeidsbutikken dukket det for eksempel opp noen barn. Det dukker nesten alltid opp noen barn i denne delen av verden. Nysgjerrige, smilende, kontaktsøkende, kanskje litt sjenerte, andre er ikke tilbakeholdne i det hele tatt. De fleste vil mer enn gjerne bli fotografert. Lykken er å få se bildene på skjermen etterpå.

Collage langs veien i Togo 4

Collage langs veien i Togo 2

Man kan strekke på bena under et stopp på en bensinstasjon. Ta en tur innom den knøttlille butikken, og kanskje gjøre unna et toalettbesøk, hvis man ikke foretrekker å vente til neste stopp et sted langs veien, når Mike stanser trucken og reiseleder Sinead hoier bush pee og hele gjengen forsvinner ut og ingen er sjenerte og det i noen absurde øyeblikk er nakne, bleke rumper å se overalt. Menn forover fra trucken, kvinner bakover.

IMG_8312 – Kopi

Man kan betrakte landskapet og forsøke å forestille seg hvordan det så ut noen måneder tidligere, da det visstnok var grønt og frodig her. Nå har den tørre årstiden vart såpass lenge at gress har visnet og en del trær er i ferd med å kles nakne.

IMG_8317 – Kopi

IMG_8318 – Kopi

Man kan vinke til folk langs veien og la seg fascinere over at man overalt blir møtt av nysgjerrige blikk, vinkende voksne og jublende barn som løper mot trucken. For hvor mange ville vinket tilbake hvis du stakk armen ut gjennom bilvinduet hjemme i Norge og veivet litt med den, liksom?

IMG_8320 – Kopi

IMG_8323 – Kopi

Man kan slappe av, døse litt eller kanskje til og med sove – hvis veistandarden tillater det.

IMG_8345 – Kopi

Man kan skrive dagbok (noe en overraskende stor del av den godt voksne gruppa gjorde) med mindre veien er så hupete at pennen fyker ukontrollert i alle retninger. Stor sannsynlighet for det.

IMG_8340 – Kopi

Man kan lese, hvis man er av typen som klarer det under kjøring.

IMG_8350 – Kopi

Man kan spise nødproviant eller snacks hvis man synes det er for lenge mellom måltidene. Eller så kan man bare vente til det bli lunsjtid. Da stanser trucken et sted langs veien, bord og kjøkkenutstyr blir tatt fram, maten blir tilberedt, og så sitter man på stoler i en halvsirkel og spiser. Denne dagen var det plassen på bildet som var lunsjstedet. Trærne ga kjærkommen skygge fra brennende sol og hete.

IMG_8332 – Kopi

Man kan betrakte kule hus og gruble over hvor utrolig forskjellig mennesker lever på denne kloden.

IMG_8334 – Kopi

Man kan knipse bilder i fart og håpe at resultatet blir bra.

IMG_8359 – Kopi

Man kan gruble over hva ens egen kokkegruppe kan lage til frokost/lunsj/middag når det blir deres tur igjen

IMG_8361 – Kopi

Man kan nyte å være på reisefot i en spennende del av verden og tenke at selv timene på veien er en interessant del av reisen.

Det synes i hvert fall jeg at de er.

__________________________________________________________________________________________________

PS. Like etter at det nederste bildet ble tatt, stanset vi ved en bitteliten landsby med særegne leirhus og et digert, hult baobabtre. Der hadde vi et langt stopp og fikk en omvisning. Det var både ganske fint og veldig slitsomt på en gang. Opplevelsen fortjener et innlegg for seg selv. Etter dette, stod mer kjøring på småveier samt en grensepassering for tur, før vi til slutt kom fram til Otammari Eco Lodge i Benin etter en lang, men likevel fin, kjøredag.

__________________________________________________________________________________________________

Les mer om denne reisen:

__________________________________________________________________________________________________

Jeg besøkte Togo i januar og februar 2018.

__________________________________________________________________________________________________

Ikke gå glipp av noe – følg bloggen på Facebook, Instagram og Bloglovin’:

Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/

Instagram: @glimtavverden

www.bloglovin.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *