Er du ikke redd for å møte slanger?

IMG_9066 - Kopi

«Er du ikke redd for å møte slanger?» spurte hun da hun hørte om alle teltovernattingene mine på det afrikanske kontinentet. Hun er ikke den eneste som har stilt spørsmål om reptiler. For når man reiser til eksotiske destinasjoner, møter man vel slanger? Og særlig når man er så vågal at man bor i telt?

Jo da, jeg har møtt slanger ute i naturen. Noen få. Veldig få. Men ingen på det afrikanske fastlandet, selv om det er der jeg har overnattet mest i telt. Ingen i Amazonas heller, forresten, til tross for at det er et sted man gjerne forbinder med alskens kryp.

Her er historiene om de fire gangene jeg har møtt en slange ute i naturen når jeg har vært på reisefot.

I Isalo nasjonalpark på Madagaskar

Det finnes 23 slangearter på Madagaskar, men ingen av dem er giftige. Jeg slapp derfor å bekymre meg da en slange ålet seg over stien rett foran meg under en vandring gjennom Isalo nasjonalpark. Jeg ble heller litt begeistret. Det var tross alt den første slangen jeg så ute i naturen. Ja, om man ser bort fra hoggormer på hjemlige trakter, da.

Det var kanskje større grunn til å være skeptisk til skorpionen som skjulte seg under en stein som guiden lettet på litt senere.

Madagaskar - Isalo

Madagaskar - Isalo

Jeg har ingen bilder av slangen, så dyrelivet i Isalo nasjonalpark får representeres av en kameleon og noen lemurer i stedet.

Madagaskar - Isalo

Ved tempelruiner på Malta

Hagar Qim og Mnajdra er ruiner av eldgamle tempelkomplekser. De ligger om lag 500 meter fra hverandre på sørvestkysten av Malta, og mellom dem er det bygget en gangvei av stein. Landskapet i dette området består av steinete fjell dekket av tørre gresstuer og noen kvaster av blomster her og der.

Vi hadde besøkt ruinene som lå ytterst ved havet, og på vei tilbake, oppdaget vi plutselig en svart slange som buktet seg over gangveien foran oss. Lynkjapt tok jeg opp kameraet, og rakk så vidt å knipse et bilde av bakre del av slangen før den forsvant.

På Malta finnes det ingen giftige slangearter, så det var ingen grunn til å bli engstelig.

Collage Malta 3

(141) - Kopi

(154) - Kopi

I tåkeskogen i Costa Rica

Sju mennesker vandrer i taushet på rekke gjennom den bekmørke tåkeskogen. Omgivelsene er fullstendig skjult for øyne som er uvant med å fokusere uten lys. Det er godt vi har med oss lommelykter og en lokalkjent guide med langt bedre nattesyn enn oss seks som følger etter ham.

Hittil har vi blant annet passert en maurtue der nattaktive, bladbærende arbeidsmaur virret rundt i et organisert kaos, et tarantellhi med en tarantell så sky at den nektet å la seg lure ut fra skjulestedet sitt, en bitteliten, gul fugl som satt våken, men helt urørlig på en kvist rett ved stien, en flokk med store, sovende fugler, en sovende, grønn tukan høyt oppe i et tre og et dovendyr på vandring.

Og så skal vi få se det mange nok frykter aller mest.

– Snake, sier guiden brått. Han peker med lommelykten mot en spinkel gren like ved stien. Rundt den har en liten, grønn slange kveilet seg. Det limegrønne reptilet har en kremhvit stripe langs siden, og et bittelite hode. Slangen holder seg helt i ro mens vi står og glor på den.
– It’s called side-striped palm viper, opplyser guiden.
– Is it venomous? spør Darci.
– Yes. It’s venomous. This one is quite young, and the young snakes are the most dangerous.

Jeg holder passe stor avstand til den giftige slangen, men blir stående og granske den nysgjerrig. Hodelykten min er slått av; bare guidens lykt kaster lys over området hvor krypet befinner seg.
– Godt den holder seg der i treet, mumler jeg.

10922488_10152907966457860_2030790419023787826_n - Kopi

Ved en grotteby i en fjellside i Georgia

Sør i Georgia (landet, ikke den amerikanske delstaten) ligger en fjellside utenom det vanlige. For flere århundrer siden ble det hygget ut en hel grotteby i Vardzia, og denne var en gang bebodd av kan hende så mange som totusen munker. I dag bor kun noen få munker i grottene, og deler av fjellsiden er åpen for besøkende.

Solen stekte da min venninne og jeg trasket i bedagelig tempo opp mot grottene. Nå og da hørte jeg at det raslet i det høye gresset ved siden av oss, men de gangene jeg flyttet blikket dit lydene kom fra, så jeg sjelden annet enn tørre strå, saftig gress og blå eller lilla markblomster. En gang fikk jeg imidlertid øye på en gekko som pilte travelt av sted, og litt senere ble jeg litt ekstra henrykt da jeg fikk et flyktig glimt av en slange som forsvant inn i villniset.

Jeg vet ikke om noen av de 23 slangeartene i Georgia er giftige, men det var uansett aldri noen fare for at jeg skulle få nærkontakt med slangen.

Georgia - Vardzia

Omtrent ved dette treet dukket slangen opp.

Georgia - Vardzia

Her i Skandinavia, da?

Jo da, jeg har møtt slanger her oppe i nord også, men det blir liksom noe annet. I Norge har jeg møtt mange hoggormer, som jo er den eneste giftige slangen her i landet, og dette krypet møtte jeg i Danmark for et par år siden:

IMG_9062 - Kopi

IMG_9066 - Kopi

Den rakte tunge til meg. Frekkas.

IMG_9071 - Kopi

Har du møtt slanger i det fri?

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *