Glimt av Qatar og Sri Lanka

Ti dager. Hva rekker man egentlig på den tiden? Er det noen vits i å reise helt til Sri Lanka for så få dager? Svarene på disse spørsmålene varierer selvsagt avhengig av hvem du spør, men selv er jeg glad for at jeg valgte å reise, til tross for at jeg veldig gjerne skulle hatt mye mer tid på den vakre øya.

For ni måneder siden ble Sri Lanka rammet av terrorangrep der 250 mennesker mistet livet. Landet opplevde en brå nedgang i antall turister. Heldigvis regnes det nå som trygt å besøke Sri Lanka, og i håp om å få fart på turismen igjen, innførte myndighetene gratis 30-dagers turistvisum for besøkende fra omtrent 50 land i perioden 1. august 2019 til 31. januar 2020. Dette ga en god grunn til å reise til Sri Lanka nå, og andre gode grunner kan du lese om i dette blogginnlegget fra oktober. Men det aller viktigste var etter min mening at et besøk til Sri Lanka nå ville være et kjærkomment bidrag til lokalbefolkningen i landet. Svært mange lever av turisme, og med få turister blir det en stusselig inntekt.

Jeg bestemte meg for at én uke på Sri Lanka var bedre enn ingen uker på Sri Lanka. Det er dessuten utrolig hvor mye man rekker på relativt kort tid hvis man velger å farte fra sted til sted framfor å bruke flere dager på å slappe av på en strand.

Her er en oppsummering av opplevelsene vi fikk med oss i løpet av den ti dager lange ferien.

En lang mellomlanding gjorde at vi fikk en overnatting i Doha og nesten en hel dag på å stifte bekjentskap med Qatar. Doha var mer spennende enn jeg hadde sett for meg, og jeg likte spesielt godt den gamle souken hvor det ble solgt alt fra velduftende krydder til fargeglade drakter.

Vi rakk også en fire timer lang ørkensafari. Jeepen suste over sanddynene, og bortenfor sanden glitret det blå havet.

Så tok vi et nattfly til Sri Lanka. Vi landet klokken seks om morgenen, og ble møtt av en sjåfør med bil som skulle sørge for trygg transport for oss den kommende uken. Første stopp var Wilpattu nasjonalpark, hvor vi bodde i et trehus og rakk både ettermiddagssafari og morgensafari. Vannbøfler var bare én av de mange dyre- og fugleartene vi fikk se på disse safariturene.

Anuradhapura var en gang landets hovedstad, og er kjent for sin store mengde velbevarte ruiner av forhistorisk lankesisk sivilisasjon. Ruinene står på UNESCOs verdensarvliste.

Enda flere ruiner fikk vi se i Polonnaruwa, som overtok som hovedstad etter Anuradhapura. Polonnaruwas ruiner har også fått plass på verdensarvlisten.

Langs veien stanset vi av og til ved en innsjø, et tempel eller en urte- og krydderhage, som på dette bildet. I hagen fikk vi en liten omvisning og en kopp te.

På toppen av den nesten 200 meter høye Løveklippen i Sigiriya, ligger ruinene av et gammelt klippefort. Vi klatret ikke de 1 200 trappetrinnene til toppen, men det var et flott skue fra bakkenivå også! Og ja, dette er enda et sted som står på UNESCOs verdensarvliste.

I Dambulla klatret vi 358 trinn opp til landets best bevarte grottetempelkompleks. Grottene inneholder en rekke forseggjorte buddhistiske statuer og flotte vegg- og takmalerier, og har selvsagt fått plass på verdensarvlisten.

På vei fra Dambulla til Kandy, stoppet vi ved et annet grottetempel. Matale Alu Viharaya er et buddhisttempel fra det tredje århundret før Kristus.

Kandy har tidligere vært hovedstad. Det som i dag er landets nest største by, har en heftig trafikk som gjorde at vi kom sent fram til hotellet. Dermed rakk vi ikke å besøke templet Dalada Maligawa, som er kjent for å oppbevare det som sies å være Buddhas hjørnetann. Men vi rakk å betrakte den fine utsikten fra balkongen, da!

Togturen mellom Kandy og Ella sies å være blant verdens vakreste togstrekninger. Vi ble med på den to timer lange turen fra Nanu Oya til Ella, siden dette visstnok er den aller flotteste delen av togreisen. Til tross for mye skyer og tåke, fikk vi sett nok til å slå fast at dette helt klart er en togtur verdt å bruke tid på.

I Ella bodde vi på et gjestehus med flott utsikt over fjellene, inkludert Little Adam’s Peak. Planen var egentlig å gå opp på denne fjelltoppen, men det droppet vi på grunn av regn og tåke. Vi fikk imidlertid sett den kjente Nine Arches Bridge, hvor vi ventet i pøsende regn på at 17.30-toget skulle passere over den høye, flotte steinbroen.

På vei fra Ella stanset vi for å se en ganske stor foss. Jeg ble imidlertid mer opptatt av disse to, som plutselig satte seg så nær meg at jeg kunne lagt armen omkring dem.

Nå var det tid for flere safariopplevelser, denne gangen i Udawalawe nasjonalpark. Parken er kjent for sine mange elefanter, men vi fikk også sett en rekke andre dyr og masse flotte fugler, blant annet den du ser på det øverste bildet.

Sri Lanka er kjent for sine flotte sandstrender med vaiende palmer. Vi prioriterte ikke strandlivet på denne ferien, men en ettermiddag og natt i Mirissa hadde vi klemt inn i programmet. Det ble tid til en dukkert, litt avslapping under palmene og middag på en strandrestaurant med utsikt mot solnedgangen.

Den siste dagen rakk vi å besøke enda et verdensarvsted, nemlig det gamle fortet i Galle. Kystbyens eldste bydel ligger inne i det som i dag er det største gjenværende fortet i Asia som ble reist av europeere.

Sri Lanka er et land hvor man absolutt bør tilbringe mer enn en uke, men jeg er uansett fornøyd med å ha fått med meg alle disse opplevelsene. Det hadde ikke vært like spennende å tilbringe uken hjemme i vår egen hovedstad, som har vært sørgelig grå og våt i det siste.

Hva er du mest nysgjerrig på å lese mer om?

__________________________________________________________________________________________________

Ikke gå glipp av noe – følg Glimt av verden på Facebook, Instagram og Bloglovin’:

Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/

Instagram: @glimtavverden

www.bloglovin.com

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.