Glimt av Sør-Afrika, Eswatini, Mosambik og Lesotho

Dere som kjenner meg eller har fulgt med på Glimt av verden en stund, vet at jeg har vært på flere såkalte overlandreiser i Afrika, altså en type tur der man reiser fra sted til sted i en truck lastet med campingutstyr. I forrige uke kom jeg hjem fra enda en slik reise, og denne gangen gikk turen til den sørligste delen av kontinentet. Her er noen glimt fra den 26 dager lange reisen gjennom Sør-Afrika, Eswatini (tidligere Swaziland), Mosambik og Lesotho.

Søsteren min og jeg landet i Johannesburg, hvor vi dessverre ikke hadde tid til turistopplevelser denne gangen. Faktisk hadde vi knapt tid til å sove da vi ankom hotellet rundt midnatt, for vi skulle reise videre allerede klokken kvart på fem om morgenen. Da møtte vi åtte trivelige personer fra England og Australia, samt sjåfør fra Sør-Afrika og reiseleder fra Zimbabwe. Disse skulle være vårt reisefølge de neste ukene.

Fra Johannesburg kjørte vi via Panorama Route til Krüger nasjonalpark. Vi stanset ved Bourke’s Luck Potholes i Blyde River Canyon for å se jettegrytene i kløften…

…og litt senere stoppet vi ved God’s Window for å rusle opp til et fint utsiktspunkt.

I Krüger nasjonalpark fikk vi mange fine safariopplevelser, og jeg fikk nok en gang bekreftet at det skal mye til før jeg blir lei av å være på safari.

Det er mye å se langs veien når man er på roadtrip i Sør-Afrika. En svær krokodille ved en bro, for eksempel.

Safariopplevelser fikk vi også i Hlane Royal National Park i Eswatini. Dette er imidlertid et reservat med relativt små, inngjerdede og atskilte områder for blant annet neshorn og løver, så det føltes egentlig som en slags juksesafari, men det var fint å være der likevel.

Etter svippturen innom Eswatini, kjørte vi gjennom det østligste hjørnet av Sør-Afrika for å komme til Mosambik. Denne digre demningen var et naturlig stoppested langs veien.

Vi bodde et par netter i telt ved denne stranden i Ponta Malongane helt sør i Mosambik. Svære bølger og kald vind gjorde det både skummelt og lite fristende å bade, så vi nøyde oss med å ta bilder av stranden, slappe av på campingplassen og vasse femten minutter i sand bort til den knøttlille landsbyen som ikke inneholdt stort annet enn altfor mange suvenirboder og noen restauranter.

Tilbake i Sør-Afrika gikk turen videre til St. Lucia Estuary, som har plass på UNESCOs verdensarvliste. Der var vi på båttur på Lake St. Lucia blant flodhester, krokodiller og fugler.

Nord for Durban ligger Zululand, der vi besøkte Valley of a Thousand Hills for å få et innblikk i landsbylivet. Sammen med en lokal guide gikk vi gjennom landsbyen, besøkte en healer og spådame, fikk tradisjonell grillmiddag (braai), ble underholdt med musikk og dans av lokale barn og ungdommer og overnattet hjemme hos en lokal familie.

I storbyen Durban ble mesteparten av tiden tilbrakt i nærheten av den flotte stranden. Der finnes blant annet strandpromenade, restauranter, butikker og en pir med fin utsikt over byen.

Drakensberg er fjellområdet med de høyeste fjellene i Sør-Afrika. Toppene der rager opptil 3 482 meter over havet. Vi bodde to netter på en flott lodge på en stor slette oppe i fjellene.

I det vesle kongedømmet Lesotho gikk vi tur i fjellene blant knøttsmå landsbyer, gjetere med dyreflokker, kløfter, foss og eldgamle hulemalerier.

Fra Lesotho gikk turen nok en gang til Sør-Afrika. Chintsa ligger ved kysten, og har en lang sandstrand som minnet meg veldig om strendene på den danske nordvestkysten.

Så var det tid for flere safariopplevelser, denne gangen i Addo Elephant National Park. Parken levde definitivt opp til navnet sitt; jeg har aldri sett så mange elefanter på en gang, selv om jeg har sett svære flokker før. Bare på dette bildet kan man se minst femtini elefanter! Vi så også en rekke andre dyr, blant annet fikk vi se åtte badende hyener på nattsafari. Jeg ante ikke at hyener liker å bade!

Vi beveget oss tilbake til kysten for å kjøre langs en flott strekning kjent som Garden Route. Første stopp var rutens østlige endepunkt, Stormsrivier i Tsitsikamma nasjonalpark. Parken er kjent for urskog, dramatisk kystlinje og vandreruten Otter Trail, og vi brukte blant annet noen timer på å gå turer langs den flotte kysten. Fra teltet kunne vi skue utover havet, hvor et par hvaler viste seg for oss, noen delfiner hoppet langs land og en sel lekte i de digre bølgene.

I innlandet, nord for Oudtshoorn, besøkte vi det store grottesystemet Cango Caves med flotte stalagmitter og stalaktitter.

Ved Swellendam skulle vi egentlig på en snill form for rafting, men det var så kaldt at det ikke fristet, så vi hadde i stedet en lat avslappingsdag på campingplassen.

Vi trosset sur vind og lett regn og trasket til det sørligste punktet på det afrikanske kontinentet. Det er ikke Kapp det gode håp, som mange tror, men derimot Kapp Agulhas.

Vi kjørte langs Hermanus Wine Route R320, og stanset på et par vingårder hvor de som ville fikk smake på noen av vinene som blir produsert der.

Turens siste teltovernatting hadde vi i Onrus utenfor Hermanus. Nok en gang gikk vi tur langs den ville og vakre kysten.

Da vi ankom Cape Town, var overlandturen ved veis ende, men søsteren min og jeg skulle ha tre og en halv dag i byen før vi vendte nesen hjemover. Mye av tiden ble tilbrakt sammen med superhyggelige folk fra gruppen vi hadde reist med. Aller først gikk vi nedover Long Street og tok turen innom Greenmarket Square…

…før vi ruslet rundt blant de fargeglade husene i det historiske nabolaget Bo-Kaap.

Vi droppet å ta turen opp på Table Mountain, fordi fjellet var pakket inn i skyer.

Et besøk hos pingvinene på Boulders Beach var et selvskrevent punkt på programmet. Jeg hadde vært der før, men det hadde verken søsteren min eller de fire andre vi tilbrakte dagen sammen med, og jeg hadde naturligvis ikke noe i mot å dra dit igjen. Pingviner, altså, for noen festlige skapninger de er!

Kapp det gode håp ble også avlagt en visitt, så vidt over ti år etter at jeg stod på kontinentets sørøstligste punkt for første gang.

En dag stod jeg grytidlig opp for å bestige Lion’s Head sammen med tre av mine nye reisevenner. Nattens regnvær ga seg heldigvis rett før jeg forlot hostellet klokken halv seks om morgenen, og skylaget letnet og ga oss tidvis fantastisk utsikt over byen både på vei opp og ned og fra toppen.

Vi tok et par turer innom det livlige, restaurerte havneområdet Victoria & Albert Waterfront…

…som står i stor kontrast til townshipene i utkanten av storbyen. En av dem er Imizamu Yethu, hvor vi fikk en times omvisning med en lokal guide. Gjennom å delta på dette, støttet vi lokalsamfunnet økonomisk og var med på å bidra til at fem guider har en jobb å gå til.

Vi rakk også en tur innom flotte Kirstenbosch Botanical Garden.

Det høyeste fjellet på bildet er Lion’s Head, som jeg besteg en tidlig morgen.

På hjemreisedagen fikk vi endelig tatt turen opp på Table Mountain. Denne gangen var det ikke en eneste sky over fjellet, solen strålte og det var nesten vindstille. Utsikten var like flott som for ti år siden, og denne gangen fikk jeg god tid til å gå tur på toppen og beundre synet av byen og havet.

Fin måte å sette punktum for reisen gjennom sørlige Afrika!

Hva er du mest nysgjerrig på å lese mer om?

__________________________________________________________________________________________________

Ikke gå glipp av noe – følg Glimt av verden på Facebook, Instagram og Bloglovin’:

Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/

Instagram: @glimtavverden

www.bloglovin.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.