Det første møtet med de tadsjikiske fjellene, fikk jeg da vi kjørte fra hovedstaden Dusjanbe mot den lille fjellandsbyen Sarytag. Først kjørte vi et stykke på hovedveien som snor seg gjennom en dal, med fjell på begge sider, men den store wow-følelsen uteble for min del akkurat der. Da vi tok av fra den trafikkerte veien, ble det derimot annerledes. Grusveien førte oss stadig lenger inn i en dal, og naturen ble flottere og flottere. Underveis ble det tid til flere stopp. Nå vil jeg ta deg med en tur på veien til Sarytag, så får du se selv.
Disse bildene er tatt der vi tok av fra hovedveien. Gamle, slitne ladaer var et veldig vanlig syn blant alle de nyere bilene.
Dette er også rett ved hovedveien. Steinhusene brukes til dyrehold, fikk vi vite.Brunt, brusende elvevann.Fjellene var fulle av flotte og varierte fargenyanser!Grusveien var ganske smal på sitt smaleste, og noen steder var det i tillegg så bratt på den ene siden at sjåføren måtte kjøre veldig varsomt.Omgitt av vakre fjell.Etter hvert var det tid for benstrekk og en liten vandring. Vi fulgte elven på bildet, først på grusvei, deretter på en liten sti.Det er helt greit å gå tur i slike omgivelser!Det var lett å finne fram.Denne fossen var målet for vandringen. Langt fra den flotteste fossen jeg har sett, men det var fint med en tur etter å ha sittet noen timer i bil.Tilbake mot bilen.Utsikt ned mot innsjøen Iskanderkul, som har fått navnet sitt fra Alexander den store. Iskander er den persiske versjonen av Alexander, og kul betyr sjø på tadsjikisk.Her har vi kommet ned til sjønivå.Dette bildet av innsjøen er tatt på vei til Sarytag, sen ettermiddag, de neste er tatt på vei tilbake tidlig om morgenen. Som du vil oppdage, var lyset veldig forskjellig og fikk vannet til å framstå helt ulikt de to gangene. På dette bildet er det dessuten krusninger på vannoverflaten, det er det ikke på bildene fra tilbaketuren.Iskanderkul er en fjellsjø dannet av en isbre. Den ligger på 2 195 meter over havet.Innsjøen er 3,4 kvadratkilometer stor og opptil 72 meter dyp.
Det sies at Iskanderkul er en av de vakreste fjellsjøene i det tidligere Sovjetunionen. Jeg har ikke sett så mange, men jeg vil da tro det finnes flottere sjøer rundt omkring i fjellene. Iskanderkul er likevel ganske fin, det må jeg jo si, særlig om man er heldig og får det rette lyset slik at fargene blir klare og fine. Og det kan jo ikke være uten grunn at presidenten har valgt å ha et feriested like ved denne sjøen.Ved den enden av innsjøen som er nærmest Sarytag, nær presidentens feriebolig, pipler krystallklart vann fram fra flere steder i fjellet.Fargene! Er det ikke flott?Snø på fjelltoppene i midten av juni. Ikke så rart med tanke på at disse toppene ruver en god del mer enn 2 000 meter over havet.Vi nærmer oss Sarytag.Ettermiddagssolstrålene skinner fremdeles på fjelltoppene, men dalen er lagt i skygge.Første glimt av Sarytag.
Da var vi framme! Fint, ikke sant?
Vi tilbrakte to netter i Sarytag. Hvordan det var i landsbyen, har jeg skrevet om tidligere.
