Hva gjør jeg i sommer?

Plutselig er august her, og på mandag var det akkurat som hovedstaden brått våknet fra sommerdvalen. Nå er det folk overalt. Det er flere biler på veiene, færre ledige seter på bussene og en mengde fotgjengere og syklister å manøvrere seg mellom når jeg sykler til jobb. Stadig flere av kollegaene mine kommer tilbake fra ferie, og jeg lytter til feriehistorier og ler når de spør hvordan ferien min har vært i sommer.

For når begynner sommeren, egentlig? Jeg hadde ferie ved månedsskiftet mai/juni, da var jeg på en tolv dager lang roadtrip til Lofoten. På veien nordover ble det blant annet tid til et stopp hos farmor i Trondheim, og på vei sørover var vi innom både Polarsirkelsenteret, Mosjøen og hytta til farmor på Langstein, like ved den gamle grensen mellom Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

Siden har jeg jobbet. Mens de fleste kollegaene mine har gått ut i ferie og kommet tilbake fra ferie, som i en langvarig avløsningskabal, har jeg holdt koken på kontoret.

Og vet du? Det har vært fint.

For nå har du bare fått det korte og kjedelige svaret på hva jeg har gjort i sommer. Det finnes heldigvis et lengre svar også. For selv en jobbsommer har helger, med alle mulighetene som to dager fri på rad gir til å kose seg og samle opplevelser. Og selv en jobbsommer har lange, lyse, herlige kvelder som kan nytes på ulike måter.

Så det har jeg gjort.

I sankthanshelgen var jeg for eksempel på helgetur til Sverige sammen med ei venninne for å feire midsommar på svensk vis. Vi bodde to netter i herskapelige omgivelser på Näas slott, og fikk oppleve både tradisjonelt bondebryllup (riktignok bare i rollespillversjon) og dans rundt maistangen.

En helg tilbragte jeg hos søsteren min, og da gjentok vi en innmari fin opplevelse fra i fjor. Vi hadde nemlig sikret oss billetter til konsertkonseptet Spillelista i Larvik. Dette går ut på at det er samlet en rekke varierte musikkminner fra folk i alle aldre og med ulik bakgrunn. Noen av dem er filmet mens de forteller om låten som betyr noe spesielt for dem, eller som de rett og slett bare liker veldig godt, og så blir filmklippet vist for konsertpublikumet før Spillelista-gjengen framfører sin versjon av låten. Andre historier blir gjenfortalt av en av sangerne før låten blir sunget. Sangerne og musikerne er utrolig dyktige, låtene er mange og varierte, og både historiene og låtframføringene har i hvert fall klart å bringe fram masse følelser hos meg. Jeg har ledd og blitt rørt, kost meg skikkelig og tenkt at de aldri må legge dette konsertkonseptet på hylla, for dette vil jeg oppleve hver eneste sommer!

En helg i begynnelsen av juli tok jeg turen hjem til mamma og pappa på Tjøme. Søndag morgen skulle Ingebjørg Bratland ha soloppgangskonsert på Verdens Ende, og på denne tiden av året kan man jo ikke akkurat påstå at solen drøyer med å stå opp. Konserten startet derfor klokken fire om natten, og søsteren min og jeg valgte å overnatte under åpen himmel der ute ved havgapet.

Riktignok ble det ikke særlig mye søvn den natten. For det første ble det, naturlig nok, gjennomført lydprøver/generalprøve sent om kvelden, og for det andre var vi slett ikke alene om å tilbringe natten i frisk luft. Mange satt og skravlet, og noen spilte musikk.

Det var likevel en fin natt, og konserten var flott! Totusenfemhundre personer fant visstnok veien ut til Verdens Ende denne sommernatten. Det er virkelig helt spesielt å sitte inntullet i en sovepose og skue utover en slik folkemengde, svabergene, havet og det kjente Vippefyret mens den ene vakre låten etter den andre spilles i takt med at solen stiger opp og maler himmelen i gylne farger.

En av de andre helgene i juli, pakket jeg med meg hengekøye og tok turen ut i Nordmarka sammen med ei venninne. Vi slo leir ved Stokkevann, laget viltgryte til middag, sovnet til en pastellfarget solnedgang og stod opp til strålende sol. Flott, kortreist tur!

Ellers har jeg hatt mange herlige dager i hovedstaden, og det har vært en fin sommer, selv om jeg ikke har brukt en eneste feriedag siden 7. juni.

Og jeg jobber selvsagt ikke hele sommeren uten grunn. Jeg har spart den lange ferien helt til slutt, når alle andre er tilbake fra feriene sine og høsten så smått begynner å melde sin ankomst. Da beveger jeg meg sørover. Langt sørover, til et kontinent som fortjener mange flere besøkende enn de får nå.

Kan du gjette hvor jeg skal?

Og du, følg Glimt av verden på sosiale medier, da! Der kommer jeg forhåpentligvis til å oppdatere litt underveis på reisen – hvis det er wifi tilgjengelig noen av stedene vi skal innom!

Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/

Instagram: @glimtavverden

Snapchat: glimtavverden

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.