Jebel Akhdar – det grønne fjellet i Oman

IMG_1675 – Kopi - Oman - Jebel

Da jeg hørte om det grønne fjellet for første gang, forestilte jeg meg straks et frodig område med flust av gress og løvtrær. Etter hvert skjønte jeg at det slett ikke stemte. Selvsagt. Oman er jo et skikkelig tørt land med steinete landskap dominert av brune og grå fargenyanser. Så hvorfor har egentlig Jebel Akhdar fått dette navnet? Og ville det være mulig å finne et sted å slå opp telt på det steinete fjellet?

Jebel Akhdar er et populært utfluktsmål, både blant omanere og folk som besøker landet. Hvis man vet hvor man skal lete, kan man finne flere perler på dette fjellet. Dessuten er fjellandskapet flott og helt annerledes enn det vi kjenner fra vårt eget land.

IMG_1797 – Kopi

IMG_1889 – Kopi

IMG_1908 – Kopi

Veien oppover på fjellet er svingete og bratt, og mange steder kjører man langs skumle stup. Det har skjedd en del fatale ulykker her fordi folk har kjørt i vanlige biler og brukt bremsene så mye at de har blitt overopphetet. Nå er det derfor påkrevd med 4WD for å få kjøre opp på fjellet. Det er en kontrollstasjon ved foten av fjellet.

Et annet grep som er tatt for å forhindre ulykker, er at det er bygget såkalte escape lanes, små veistumper man kan svinge ut i dersom man har problemer med bremsene. Veistumpene heller oppover, er dekket av grus og har tønner fylt med sand i enden slik at farten skal bremses på en mest mulig effektiv måte.

P1210303 – Kopi

Noen steder er det anlagt utsiktspunkt med parkeringsplasser.

IMG_1899 – Kopi

IMG_1909 – Kopi

IMG_1618 – Kopi

Store deler av disse fjelltraktene er å definere som et ørkenområde på grunn av lav nedbørsmengde. Høyereliggende deler av fjellet får imidlertid rundt 300 millimeter nedbør hvert år. Her oppe slipper man dessuten unna den brennende varmen i lavlandet, og kan i stedet oppleve kjølig fjelluft med temperaturer som synker ned mot fem minusgrader i de kaldeste månedene, desember til mars. Jeg var i Oman i april, altså like etter den kjøligste perioden, og da var det 38 grader hver dag. Det er vel unødvendig å si at det var deilig med en tur opp på fjellet.

Takket være temperaturen og nedbøren, kan busker og trær vokse på Jebel Akhdar, og det er mulig å dyrke blant annet granatepler, aprikoser, dadler, valnøtter, druer og fersken.  Det er dette som er bakgrunnen for navnet, som altså betyr det grønne fjellet.

For øvrig finner også en stor del av landets honningproduksjon sted på Jebel Akhdar.

IMG_1622 – Kopi

Grovt sett kan Jebel Akhdar deles i to – et øvre platå og et nedre platå. På det nedre platået finner man blant annet byen Saiq, som til og med har en liten flyplass, og langs den sørlige kanten ligger sirlig anlagte terrasser med landsbyer og dyrket mark i det bratte terrenget. Dette ser du på bildet like over og under.

IMG_1632 – Kopi

Til venstre på bildet over ser du den lille landsbyen al Ayn i det fjerne.

IMG_1635 – Kopi

Ved al Ayn var det satt opp et skilt som vitnet om at stedet er populært blant turister og at ikke alle er like flinke til å respektere lokalbefolkningen. Skiltet oppfordrer blant annet til å vise respekt for landbyens beboere, kle seg anstendig, ikke gå inn på private områder, be om tillatelse før fotografering av personer, holde landsbyen ren og ikke plukke frukt og grønnsaker siden beboerne lever av dette.

IMG_1636 – Kopi

IMG_1659 – Kopi

Collage Jebel Akhdar 2

Collage Jebel Akhdar 3

IMG_1679 – Kopi

IMG_1690 – Kopi

I landsbyen finnes dyrket mark og gamle vannrenner som sørger for å føre vannet dit det behøves.

IMG_1685 – Kopi

En moské i utkanten av landsbyen.

Collage Jebel Akhdar 1

På Jebel Akhdar dyrkes roser for å lage rosevann. Dette har blitt gjort i hundrevis av år. Det er visstnok en høflig gest å stryke rosevann, oppbevart i smale sølvkanner, på gjesters hender etter et middagsmåltid.

IMG_1712 – Kopi

IMG_1733 – Kopi

Collage Jebel Akhdar 4

Al Ayn var preget av smale smug, slitte hus, blasse jordfarger og forseggjorte dører som var fine selv om de hadde sett bedre dager. Det høres kanskje ikke så innmari flott ut når jeg beskriver det på den måten, men det hadde sin sjarm, og jeg syntes det var koselig å gå rundt og utforske landsbyen.

IMG_1768 – Kopi

IMG_1755 – Kopi

På fjellet finnes flere forlatte landsbyer, som den du ser på de to bildene over.

IMG_1786 – Kopi

På det øverste fjellplatået skulle vi finne et sted hvor vi kunne slå opp telt og overnatte. Vi endte opp på en plass som tydeligvis var tilholdssted for disse to eslene. De nektet å flytte seg, og virket litt fornærmet over at vi forstyrret.

IMG_1791 – Kopi

IMG_1889 – Kopi

IMG_1898 – Kopi

Bakken på fjellet er full av små og store steiner, men vi fant en ålreit teltplass. Måtte bare spa vekk litt småstein og eselmøkk, og plukke litt småsøppel. Vi var nemlig ikke de første som campet her – dette området er et svært populært utfluktsmål for folk fra både Oman og nabolandet De forente arabiske emirater. Mange drar opp hit på helgetur for å slippe unna heten i lavlandet, særlig i de stekende varme sommermånedene. Du husker vel at jeg nevnte de trettiåtte varmegradene? Det var altså i april, lenge før sommeren virkelig festet grepet om landet. Jeg tør ikke tenke på hvordan det er å være i Oman i juli, og skjønner godt at folk kan ha behov for å flykte litt fra varmen.

IMG_1891 – Kopi

Vi hadde flere teltnaboer, men det var ikke akkurat trangt om plassen. Det fantes ingen fasiliteter i området, bortsett fra store søppelkasser som sannsynligvis er satt ut for å hindre at søppel etterlates i naturen fordi folk ikke gidder å dra det med seg ned fra fjellet.

IMG_1884 – Kopi

På fjellet vokser blant annet gamle einertrær, fikentrær og oliventrær, som dette krokete treet ved teltplassen vår.

IMG_1801 – Kopi

IMG_1804 – Kopi

Før vi forlot hovedstaden for å kjøre rundt i Oman, hadde vi kjøpt en liten og enkel metallgrill (som vi ga bort da vi ikke trengte den lenger), grillkull og det vi ellers behøvde for å kunne lage middag. Dermed ble det et ålreit middagsmåltid på oss selv om vi befant oss ute i ødemarken.

IMG_1840 – Kopi

Om natten ble det faktisk ganske kjølig, såpass at jeg våknet noen ganger av at jeg frøs. Nå skal det sies at jeg fryser lettere enn mange andre, da, og de to andre frøs ikke.

Morgenen etter kjørte vi strake veien ned fra fjellet. Hva vi skulle rekke da, skal jeg fortelle om en annen gang.

 

Praktisk informasjon

  • Jebel Akhdar er en del av Al Hajar Mountains, som er den høyeste fjellkjeden på den østlige delen av den arabiske halvøy.
  • Jebel Akhdar ligger omtrent 150 kilometer fra hovedstaden Muscat.
  • Man kommer opp på fjellet ved å kjøre via byen Birkat al-Mawz.
  • Det går ikke kollektivtransport opp på fjellet. Det er mulig å dra på arrangerte turer, noe som tilbys av flere aktører, eller leie bil og kjøre selv.
  • Det er påkrevd med 4WD for å slippe opp på fjellet. Dette blir kontrollert i en bomstasjon ved foten av fjellet. Vi ble ikke registrert på noen måte da vi kom ned igjen – da kjørte vi bare rett forbi kontrollstasjonen.
  • Hovedveien på fjellet holder stort sett veldig god standard. Mesteparten av veien er sikret med betongklosser på den siden hvor det er fjellskrenter og stup.
  • Roseblomstringen kan oppleves i landsbyen al Ayn. Jeg vet ikke hvor lenge rosene blomstrer, men de var i alle fall i blomst jeg var der i midten av april.
  • Det finnes hoteller i og ved Saiq, blant annet Jebel al-Akhdar Hotel og Sahab Hotel.
  • Skal du overnatte i telt, bør du ha med varme klær. Det kan bli ganske kjølig om kvelden og natten.

__________________________________________________________________________________________________

Jeg besøkte Oman i april 2017.

__________________________________________________________________________________________________

Ikke gå glipp av noe – følg bloggen på Facebook, Instagram og Bloglovin’:

Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/

Instagram: @glimtavverden

www.bloglovin.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *