Landsbyliv og skilpadder på Zanzibar

(214) - Kopi

Strålende sol, strender med hvit sand, turkisblått hav og vaiende palmer. Ikke et helt uvanlig bilde fra Zanzibar. Men øya som er et ferieparadis for noen, er hjemstedet til andre. En rusletur gjennom landsbyen Nungwi ga et lite inntrykk av hverdagslivet til landsbyboerne. Dessuten snublet vi over et knøttlite senter som jobbet med bevaring av truede havskilpadder.

Hverdagsliv i ferieparadis

Landsbyvandring på Zanzibars nordkyst

Turkist hav med vann så klart at man kan se fisker svømme rundt og sjøstjerner hvile på den hvite sandbunnen. Dorske bølger som ruller inn mot land og får dhowene til å duve under de hvite trekantseilene. Hvite strender der barbeinte føtter kan synke ned i den myke sanden, og der man kan komme over vakre skjell som havet har tryllet fram og etterlatt i det floen trakk seg tilbake. Vaiende palmer som kaster lange skygger over stranden. Blå himmel med hvite skyer. Vakre solnedganger, fredfullhet, ubekymret stemning, null stress.

Ferieparadis.

En gang var Nungwi en liten fiskerlandsby på nordkysten av Zanzibar. Selv om fiskere fremdeles legger ut herfra hver morgen, og returnerer med fangsten utpå ettermiddagen, har turismen for alvor inntatt Nungwi. Nede ved sandstrendene ligger hoteller, bungalower og restauranter på rekke og rad, med alle fasiliteter en kresen turist kan kreve. De fleste som kommer hit, har som mål å slappe av, slikke sol på hvite strender og svømme i det turkise havet. Antakelig er det ganske mange som ikke gjør så mye annet enn nettopp det.

Jeg ville imidlertid se mer.

(265) - Kopi

Ingelin og jeg hadde akkurat fortært frokosten og satt og skuet utover det glitrende havet da Susan, Sara og Toby kom og spurte om vi ville være med på rusletur i landsbyen. Selvsagt ville vi det, så nå trasker vi rundt på små jordveier blant landsbyhusene, der ingen andre enn lokalbefolkningen er å se, under stekende sol og med sjal knyttet over de bare skuldrene våre.

Husene i landsbyen er lave, de fleste veldig små. Noen er bygget i murstein, andre er konstruert av hundrevis av steiner limt tett inntil hverandre av en slags hjemmelaget mørtel, mens atter andre har vegger flettet av palmeblader som er brunbleket av sollyset. De fleste bygningene er preget av tidens tann, med murpuss som skaller av, falmet maling, skjeve vinduslemmer og rustne bølgeblikktak. Landsbyen framstår grå og brun. Her er det plastbøttene og klærne som er fargeklattene, sammen med de frodige, grønne trekronene og den blå himmelen over oss.

(143) - Kopi

(150) - Kopi

Mange av de som bor her ser ut til å satse på å tjene noen shilling ved å selge frukt, dagligvarer eller ferdiglagede matprodukter gjennom luker i husveggene eller fra primitive småbord og krakker utenfor husene. Av og til får vi et lite glimt inn gjennom et vindu eller en åpen dør, et glimt inn i et mørkt rom eller rom der det står en hylle eller to med dagligvarer som er til salgs.

Vi følger en støvete, hardpakket jordvei gjennom landsbyen. Passerer en mann på sykkel, en kvinne som vasker klær i to oransje plastbøtter, en gjeng med mannfolk som sitter på en lav mur i skyggen av et tre, og en liten jente med bare føtter, kledd i ankelsid, langermet, svart skoleuniformskjole og en babyrosa hijab surret rundt hodet. Barn som leker utenfor husene, kvinner som gjør husarbeid, naboer som prater med hverandre. Kvinner i tradisjonelle, fargerike og mønstrete klesdrakter, og menn i vestlige klær.

Her er det folks dagligliv vi ser, og uansett hvor vi går, møtes vi av nysgjerrige blikk fra både barn og voksne som hilser og ønsker oss velkommen.

Collage Nungwi 1

(183) - Kopi

Etter hvert når vi enden av veien vi går på. Til venstre for oss har det turkise havet kommet til syne, med dhower som ligger ankret opp et stykke fra land. Foran oss viser et enkelt skilt at vi står utenfor Mnarani Marine Turtles Conservation Pond.

– Do you want to visit the aquarium? spør Sara.
Vi ser på hverandre.
– One ticket is 7 500 shilling, opplyser en mann som har kommet bort til oss.
Rask hoderegning avslører at det er omtrent tretti norske kroner.
– I want to see it, sier Susan.
Vi andre sier oss enig, så snart følger vi etter mannen gjennom en port, inn i det knøttlille, utendørs akvariet.

Collage Nungwi 2

Å kalle det et akvarium, er egentlig ikke helt dekkende. Som navnet tilsier, er det først og fremst et sted som arbeider med bevaring av de truede havskilpaddene. Små skilpadder som blir funnet på stranden, eller skilpadder som er skadd etter å ha blitt fanget i fiskegarn, blir ivaretatt i akvariet. Først i store kar med havvann, deretter i stedets naturlige dam, der havvannet byttes ut hver gang det er flo. Når skilpaddene har vokst seg store nok og er fri for skader, blir de sluppet fri.

Vi får mate skilpaddene og fiskene som svømmer rundt i dammen, og vaske skallet til bittesmå babyskilpadder for å hindre algevekst. Mannen som tok oss med inn hit forteller om havskilpaddene og arbeidet som blir gjort for å bidra til bevaring av dem, om hvalen som strandet i nærheten og om tragedien i 2006 da minst firehundre døde delfiner av ukjent grunn ble skylt i land på stranden i Nungwi. Så viser han oss en håndfull andre beboere her, inkludert en øgle, noen små krokodiller og et par små, gulbrune landskilpadder.

(202) - Kopi

Når vi etter tre kvarter trasker ut gjennom porten, kjøper noe å drikke og setter oss ved et bord utenfor akvariet, er vi både litt klokere og noen opplevelser rikere.

Jeg skuer utover havet, utover den brede sandstranden og palmene som bøyer seg over den. Ser dhowene som skal ligge i ro helt til fiskerne drar ut på dypvannsfiske i kveld, og skimter menneskelig aktivitet i skyggen av trærne øverst på stranden. Fiskere som bøter garn, menn som hviler, små markedsbord der det selges frukt, en klesbutikk bestående av en haug med klær på bakken ved foten av en palme.

Collage Nungwi 3

Snart skal vi gå tilbake, gjennom landsbyen og langs stranden, forbi geitene som løper rundt blant trær og folk, forbi oksen som trekker på en trekjerre, barnet som leker med en hjemmelaget sparkesykkel og skolen der elever i skoleuniformer feier den støvete skolegården med koster av sammenbuntede kvister.

Så mye jeg ikke hadde fått se dersom jeg bare hadde tilbrakt tiden på hotellet.

(224) - Kopi

(256) - Kopi

__________________________________________________________________________________________________

Innleggsserie fra Tanzania

Dette innlegget er en del av en serie med reiseskildringer fra Tanzania. I ti innlegg på rad (i tillegg til to som er publisert tidligere) vil jeg ta deg med med på en opplevelsesrik reise gjennom landet.

Linker vil bli lagt inn når jeg kommer hjem og får internettilgang. Foreløpig kan du klikke deg inn på hvert enkelt innlegg ved å gå inn på kategorien Tanzania.

Tidligere reiseskildringer i serien:

Hvor går reisen videre:

  • Utsikt mot Kilimanjaro, en slange rundt halsen og inntrykk gjennom et bilvindu
  • Masaienes land – et glimt av en fremmed hverdag
  • Løvenes konge
  • Safari i hjertet av Serengeti
  • Safari i Ngorongorokrateret

__________________________________________________________________________________________________

Jeg besøkte Tanzania i september 2013.

__________________________________________________________________________________________________

Ikke gå glipp av noe – følg bloggen på Facebook, Instagram og Bloglovin’:

Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/

Instagram: @glimtavverden

www.bloglovin.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.