Mopedsightseeing blant historiske severdigheter i Abomey

IMG_9294 – Kopi

Abomey var hovedstad i det en gang så mektige kongedømmet Dahomey. I denne historiske byen var jeg på sightseeingtur med moped for å lære om historien og se de gamle kongepalassene som har fått plass på UNESCOs verdensarvliste. Dette var imidlertid ikke det eneste byen kunne by på av severdigheter og opplevelser. 

Ikke akkurat en ideell start på dagen

Allerede dagen før, hadde jeg kjent at noe var på gang. Forkjølelsessymptomer, slapphet og feber. Mesteparten av natten brukte jeg på å ligge våken og bekymre meg for om jeg ville klare å være med på utflukten som ventet. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg ombestemte meg i løpet av natten. Være med, ikke være med. Være med, ikke være med. Jeg argumenterte med meg selv i en uendelig og meningsløs sirkel. Det hadde virkelig vært nyttigere å bruke tiden på å sove.

Da det var tid for å stå opp, var jeg stuptrøtt. Formen var ikke bedre, tvert i mot. Men det var denne muligheten jeg hadde til å oppleve severdighetene i Abomey. Det var nå jeg var der. Altså, hvor stor er egentlig sannsynligheten for at jeg noen gang kommer tilbake til Benin?

Jeg stod opp, svelget to Ibux og gjorde meg klar til å dra.

IMG_9310 – Kopi

Da vi hadde spist frokost, dukket en hel gjeng med unge fyrer i oransje skjorter opp på hver sin zemidjan – mopeder som er populære og billige å bruke som drosjer i Benin. En av dem vinket meg bort til seg og rakte fram en altfor stor hjelm med en altfor lite solid hakerem. Med hjelmen vinglende på hodet, tok jeg plass bakpå motorsykkelen. Snart duret vi av sted på en lang rekke.

Det var tid for sightseeing i Abomey.

IMG_9250 – Kopi

Historie og verdensarvsteder

Abomey ligger langt sør i Benin, og har rundt 100 000 innbyggere. Byen var hovedstad i kongedømmet Dahomey, som eksisterte fra rundt 1625 til 1900. Dahomey rakk å bli styrt av til sammen tolv konger i løpet av disse årene. I 1894 ble den ellevte kongen beseiret av franske kolonistyrker, og den tolvte kongen samarbeidet med franskmennene fram til 1900, da kolonimakten overtok styringen og kongen dro i eksil. Det tidligere så mektige kongedømmet var nå fullstendig innlemmet i kolonien Fransk Vest-Afrika.

Collage Abomey 1

Abomey var en gang omringet av en omtrent 9,5 kilometer lang leirvoll med 6 porter. Denne var beskyttet av en 1,5 meter dyp grøft fylt med akasieplanter. Vi var innom Agbodo for å se rester av vollen og grøften.

Collage Abomey 4

Elleve av de tolv kongene oppførte egne palasser innenfor leirvollen som omkranset byen. Kongepalassene ble bygget av jord og leire. De regnes i dag som noen av de viktigste kulturminnene i Vest-Afrika, og har fått plass på UNESCOs verdensarvliste.

Vi tok turen til Le Palais du Roi Houegbadja og Le Palais du Roi Glélé. Det er ikke mye igjen av palassene, men de gjenværende leirveggene hinter om tidligere storhet.

P1240658 – Kopi

Smedene i Dozoéme

I landsbyen Dozoéme var vi innom et lite område der flere smeder hadde sin arbeidsplass. Der ble det laget alt fra hestesko til sylskarpe macheter.

IMG_9260 – Kopi

Collage Abomey 2

Kunst, voodoo og flaggermus

Etter å ha vært innom smedene, ruslet vi en runde i nærområdet, på støvete, rødbrune jordveier blant jordfargede leirhus.

IMG_9295 – Kopi

IMG_9274 – Kopi

IMG_9294 – Kopi

IMG_9269 – Kopi

Som overalt ellers i landet, tuslet husdyrene fritt rundt. Veggen på bildet over er dekorert med et voodoomaleri.

IMG_9265 – Kopi

Vi var innom hos en kunstner som ble beskrevet som voodookunstner.

Collage Abomey 3

Plutselig fløy en svær flokk med flaggermus over oss.

IMG_9289 – Kopi

IMG_9292 – Kopi

Dessverre var det masse søppel rundt omkring i Abomey, slik det også var ellers i landet.

IMG_9271 – Kopi

Statuen av Kong Béhanzin

Turen gikk videre til statuen av Kong Béhanzin. Han var den ellevte og siste uavhengige kongen  av Dahomey, i perioden 1889-1894. Han forsøkte å kjempe i mot de franske kolonistyrkene, men måtte se seg overmannet i 1894. Etter nederlaget, levde han i eksil resten av livet.

P1240653 – Kopi

Museet jeg ikke besøkte

Siste stopp på sightseeingturen, var det historiske museet i byen. Musée Historique d’Abomey skal visstnok være et interessant museum, men jeg var helt utslitt da vi kom dit, og orket ikke å være med på den guidede omvisningen som skulle ta en time.

Hissig krangel og en heidundranes tur tilbake til hotellet

I stedet for å gå på museum, var jeg klar for å hvile. Feberen og den forkjølelsesslappe kroppen var ikke lenger mulig å overse. Jeg bestemte meg derfor for å dra tilbake til hotellet, og det samme gjorde søsteren min og britiske Graeme, som hadde besøkt museet på egenhånd dagen før og ikke hadde noe behov for å se alt på nytt.

Mens vi stod og snakket og skulle bestemme oss for hva vi ville, stod alle de oransjekledde sjåførene og ventet i håp om at noen skulle trenge skyss slik at de kunne tjene en ekstra slant. Da vi hadde bestemt oss for å dra til hotellet, fortalte Graeme dette til sjåføren han hadde hatt hittil den dagen. Han sa at vi trengte tre sjåfører. De tre nærmeste påtok seg oppdraget. Dette var sjåføren til Graeme, sjåføren til søsteren min og en helt annen fyr. Da «min sjåfør» oppfattet at en helt annen sjåfør hadde «rappet meg», ble det bråk. Plutselig stod 23 sjåfører og ropte og skrek til hverandre. Til slutt endte det med at «min sjåfør» fikk det som han ville, og vi kunne dra.

Tidligere på dagen hadde alle kjørt relativt rolig, siden de hadde fått instruksjoner om å gjøre det. Nå var det imidlertid ingen som kontrollerte hvordan de kjørte, så alle tre peiset på og suste av sted på veier som ikke akkurat var uten humper. Det var bare å holde seg godt fast.

På et tidspunkt stanset sjåføren min for å kjøpe drivstoff fra en flaske som stod oppstilt langs veikanten. De andre forsvant, og da vi kjørte videre, var farten enda høyere enn før. Jeg klamret meg fast, og plutselig fløy hjelmen av hodet mitt og deiset i bakken bak oss. «Helmet», ropte jeg, uten respons. «Helmet, helmet, helmet, helmet, helmet!» Sjåføren kunne ikke engelsk, men skjønte naturligvis på skrikingen min at det var noe, og stanset. Da han innså at hjelmen var borte, duret han tilbake. Snart var hjelmen tilbake på hodet mitt, hvor den sannsynligvis ikke ville gjort noen god jobb dersom jeg smalt i bakken, og vi suste videre.

Til slutt kom jeg velberget tilbake til hotellet, hvor de to andre hadde begynt å bli bekymret for meg.

De neste timene tilbragte jeg sammenkrøllet og sovende i en stol i skyggen utenfor hotellrommet.

IMG_9301 – Kopi

Her bodde vi

Vi tilbragte to netter på Chez Monique i Abomey. Det er ikke noe luksussted, men rommene var ålreite og rene, med innsektsnetting foran vinduene, vifte i taket og vann i dusjen, noe som ikke var en selvfølge på denne reisen. Stedet var stille og rolig.

Vi fikk servert frokost i en trivelig hage, og de hadde også en restaurant. Flere i gruppen vi reiste med, spiste middag der den første kvelden. De fortalte at maten var god, men at de måtte bruke svært lang tid på å krangle om betalingen, fordi restauranten hadde lagt til en stor sum på regningen. Jeg tror faktisk det var dobbelt så mye som den opprinnelige summen. Selv valgte jeg derfor å spise middag på en restaurant som lå like i nærheten.

IMG_9309 – Kopi

Hotellet hadde to separate avdelinger atskilt av en støvete vei. Det tok 1-2 minutter å gå fra den ene delen til den andre.

IMG_9305 – Kopi

Andre severdigheter i Abomey

Dette er steder jeg ikke har besøkt selv, men som listes opp av Lonely Planet i deres forslag til rundtur i byen, i tillegg til steder jeg allerede har nevnt ovenfor.

  • Temple Zéwa er et voodootempel hvor to kvinner ble dekket av olje og overlatt til å bli spist opp av maur. Zéwa var den siste av de to som døde.
  • Le Palais du Roi Ghézo ligger fullstendig i ruiner.
  • Le Palais du Roi Angonglo huser nå et vevesenter. Mot en liten pengesum kan man få adgang til hovedgårdsplassen for å se relieffene der.
  • Temple Sémassou er dedisert til konen til Kong Aglongo samt gynekologiske deformasjoner. Det sies at Sémassou fødte en fetisj – altså et slags idolbilde eller en kultgjenstand som ble regnet for å være besatt eller bebodd av en ånd – i stedet for et barn. Fetisjen ble begravet, og templet ble bygget over graven. Like ved finner man en stor, hvit fetisj uten penis. Man tror at en kvinnelig turist brakk av den store penisen og tok den med som en suvenir. Tidligere pleide lokale kvinner å skreve over den for å sikre fremtidig fruktbarhet.
  • Le Palais du Roi Béhanzin kan du besøke og bli vist rundt i mot å betale en liten sum i inngangspenger.
  • Le Palais du Roi Akaba var en gang det viktigste av palassene i Abomey.

 

__________________________________________________________________________________________________

Jeg besøkte Benin i januar/februar 2018.

__________________________________________________________________________________________________

Ikke gå glipp av noe – følg bloggen på Facebook, Instagram og Bloglovin’:

Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/

Instagram: @glimtavverden

www.bloglovin.com

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *