Øyeblikket: Brønnen, klesvasken og de hjelpsomme hendene

IMG_8941 – Kopi

Klesplaggene krangler om plassen nede i det kalde, så vidt skummende vannet i vaskebaljen. Vannet kommer fra brønnen ved siden av meg; jeg måtte trampe på en pedal for å pumpe det opp. Nå sitter jeg på kanten av plattingen som er anlagt rundt brønnen og skrubber klærne rene for vestafrikansk støv og skitt. Både kropp og klær blir ganske møkkete av å være på campingferie i tørketid-støvete afrikanske land. Jeg har ikke tatt med nok klesplagg for tre uker, planen har hele tiden vært å vaske litt underveis. Her ved lodgen, med vann i brønnen og et helt døgn til å få tørket klærne før vi drar videre i morgen, passer det ypperlig å gjøre nettopp det. Flere av karene i reisefølget har tenkt det samme og nettopp gjort unna klesvasken sin, og så ble det altså min tur til å bruke vaskebaljen.

Hittil har jeg overraskende nok vært alene her ved brønnen, men nå dukker tre jenter i ni-ti-årsalderen opp med baljer og bøtter som skal fylles og fraktes på hodet tilbake til hjemmene deres. Brønnen ligger på gårdsplassen til Otammari Lodge i den vesle landsbyen Koussoukoingou, og landsbyboerne kommer hit for å hente vann. Som regel er det barna som gjør denne jobben. Jeg har sett massevis av unger hente vann, men ingen voksne.

IMG_8863 – Kopi

De tre jentene kikker nysgjerrig på meg der jeg sitter og gnikker det siste plagget rent. Så begynner jeg å vri opp klærne for å skvise mest mulig av det skitne såpevannet ut av dem. Før jeg vet ordet av det, sitter jentene på huk rundt meg, fisker opp hvert sitt plagg og gjør nøyaktig slik jeg gjør. Haugen med shorts, topper og undertøy vokser raskt. Jeg smiler og sier merci, de ler og sier noe jeg ikke forstår. Mine franskkunnskaper strekker seg til en håndfull ord, og jentene kan tilsynelatende ikke et ord engelsk.

Når det ikke er flere plagg igjen i baljen, løfter jeg den opp og bærer den bort til rennen for spillvann. Sammen med ei av jentene heller jeg ut det brungrå vannet. Så plasserer jeg baljen ved brønnen for å pumpe opp rent vann til skyllingen. Straks er en av jentene i gang med å hoppe opp og ned på pedalen slik at en ujevn strøm av klart vann plasker ned i baljen. Jeg smiler bredt og takker. Jenta sender et strålende smil tilbake.

IMG_8929 – Kopi

Jeg går i gang med å skylle et av klesplaggene under vannstrålen. To par barnehender er umiddelbart på pletten for å hjelpe til. Sammen vrir vi plagg etter plagg, til alle er ferdig skylt og ligger i en krøllete haug ved siden av oss.

Baljen tømmes igjen, skylles ren for såperester og fylles med de nyvaskede klærne.

– Merci, sier jeg med det vennligste og mest takknemlige smilet jeg kan frambringe. – Merci beaucoup.

Jentene smiler fornøyd.

Jeg vinker, løfter baljen og tusler mot lodgen for å henge de våte plaggene til tørk. Snur meg og vinker igjen. Jentene ler og vinker tilbake.

Vi har ikke noe felles språk, de tre jentene og jeg, men noen ganger behøver man ikke så mange ord.

Collage Otammari Lodge i Benin 5

 

Les mer om lodgen og landsbyen:

__________________________________________________________________________________________________

Jeg besøkte Benin i januar/februar 2018.

__________________________________________________________________________________________________

Ikke gå glipp av noe – følg bloggen på Facebook, Instagram og Bloglovin’:

Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/

Instagram: @glimtavverden

www.bloglovin.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.