På utkikk etter leopard i Wilpattu nasjonalpark

Vi har valgt å ta turen innom en nasjonalpark som vi har blitt frarådet å bruke tid på. Besøkende har ikke sett leopard i det siste, har vi blitt fortalt. Og straks vi passerer inngangen til parken, høljer regnet ned. Det er knapt mulig å se et eneste tre gjennom de tykke, skitne plastvinduene som blir rullet ned for å hindre at vi blir søkkvåte. Var det en tabbe å velge Wilpattu nasjonalpark?

Valg av nasjonalpark

Mange turister velger å besøke langt mer kjente Yala nasjonalpark når de skal på srilankisk safari. Etter å ha lest flere rapporter om køer av biler på veiene i denne parken, bestemte jeg meg for å lete etter et godt alternativ.

Wilpattu nasjonalpark hadde jeg bare så vidt hørt om tidligere, men etter å ha lest meg opp, slo jeg fast at parken kunne passe perfekt som første stopp på rundreisen på Sri Lanka. Vi skulle lande på den internasjonale flyplassen i Negombo klokken seks om morgenen, og siden vi hadde skaffet bil med sjåfør som skulle sørge for transporten for oss i en hel uke, kunne vi være framme i Wilpattu rundt fire timer etter ankomst til landet.

Helt sikker på valget var jeg imidlertid ikke. Et par uker før ferien startet, fikk sjåføren se forslaget til reiserute. Han mente vi burde velge en annen safaridestinasjon, og opplyste at turister nylig var blitt skuffet over safariturer i Wilpattu nasjonalpark fordi de ikke hadde sett leopard.

Jeg vil gjerne se leopard, selv om jeg har vært så heldig å se det vakre kattedyret på flere afrikanske safariturer, og vurderte å tegne opp reiseruten på nytt.

Eieren av Wilpattu Tree House, overnattingsstedet jeg hadde sett meg ut, opplyste imidlertid at flere gjester hadde observert leopard i det siste. Og da han tilbød rabatt på overnatting i et trehus, takket jeg ja.

Wilpattu Tree House

Flyet lander på den internasjonale flyplassen i Negombo klokken seks om morgenen. Sjåføren møter oss som avtalt, og vi gjør så godt vi kan for å holde oss våkne og følge med på livet som suser forbi utenfor bilvinduene på den fire timer lange kjøreturen til Wilpattu. Nytt land, nye inntrykk, det er alltid spennende. Likevel dupper jeg av flere ganger.

Så snart bilen stanser ved Wilpattu Tree House, forsvinner imidlertid søvnigheten på et blunk. Vi blir møtt av en blid og hyggelig jente som sørger for å gi oss et glass juice mens hun sjekker oss inn. Eieren selv dukker også opp for å ønske oss velkommen. Rommet vårt er i ferd med å bli klargjort, og snart blir vi vist bort til et treetasjes trehus. Værelset i andre etasje er romslig og har flott utsikt mot frodig natur i friske grønnyanser.

Her kunne jeg gjerne tilbragt mer enn én natt!

Vi bestiller lunsj og slapper av en times tid før maten skal serveres. Jeg setter meg ut på balkongen, og allerede her får jeg bekreftet at vi er i dyrenes rike. Et ekorn smetter rundt i det nærmeste treet, og nede på bakken plasker en varan rundt i en stor vannpytt.

Lunsjen vi har bestilt, fisk og potetmos, er ikke noe å skryte av. Det var kanskje en grunn til at vi ble spurt om vi ikke heller ville ha kylling. Men vi får i hvert fall i oss mat, og så er vi klare for safari.

Wilpattu nasjonalpark

Wilpattu ligger i lavlandet på nordvestkysten av Sri Lanka. Navnet kommer av sammensetningen willu pattu, som betyr land of lakes. Med tanke på at nasjonalparken rommer over et sted mellom seksti og hundre innsjøer og dammer, må det sies å være et særdeles passende navn.

Wilpattu nasjonalpark er den største og blant de eldste av nasjonalparkene i landet, men langt fra den mest besøkte. Fra 1988 til 2003 var parken stengt på grunn av borgerkrigen som herjet i en årrekke. Nå er den under utvikling som turistdestinasjon. Dyrene som holder til i Wilpattu er visstnok mer sky og engstelige for lyden av bilmotorer enn sine artsfrender i den langt mer kjente og besøkte Yala nasjonalpark. De har kanskje dårlig erfaring med kjøretøy fra krigsårene?

Ingelin og jeg får en jeep for oss selv, og er klare til å flytte oss rundt for å få tatt de beste bildene av dyr og fugler. Straks vi har betalt inngangsbilletten og kjørt gjennom porten til nasjonalparken, begynner det imidlertid å regne. Ikke sånn lett sommerregn, men virkelig plaskregn. Setene blir våte, vi blir våte, og snart innser vi at vi blir nødt til å takke ja til sjåførens tilbud om å rulle ned plastvinduene på sidene av bilen.

Nå ser vi ganske nøyaktig ingen ting, med mindre vi snur oss og kikker bakover.

Hver gang sjåføren får øye på noe, bretter vi opp sideveggene og stikker hodet ut i regnet. For dyrene har heldigvis ikke gjemt seg selv om skyene slipper store vannmengder ned over dem.

Fotograferingen under disse forholdene blir mildt sagt knotete, men noen bilder får jeg da tatt.

Etter en stund gir regnværet seg. Sjåføren ruller opp de skitne og våte veggene, og vi har endelig fri sikt. Heldigvis. Snart ser vi nemlig en klynge med biler fylt med folk som stirrer i samme retning. På safari er dette vanligvis et sikkert tegn på at det er noe spennende å se, så vi glor intenst i samme retning som de andre, og snart får vi også øye på dem.

Leopardene! To stykker! De beveger seg rundt der inne blant trær og busker, knurrer, legger seg ned, reiser seg opp, går opp i et tre, ned på bakken igjen, den ene sitter plutselig oppå den andre, jeg får så vidt fanget dem med kameraet bak alle trærne. Til slutt forsvinner de ut av syne.

Vi kjører videre, inn på øde veier der vi ikke ser snurten av andre biler på lange tider, nyter synet av natur, dyr og fugler.

Klokken seks må vi være ute av parken, og på vei tilbake til porten vi får med oss en rosa solnedgang over en av de mange innsjøene. Et tre fullt av storker speiler seg i den stille vannflaten.

Etter å ha spist middag og sovet som to steiner i trehuset, står vi opp tidsnok til å rekke morgensafarien som starter klokken seks. Luften er kjølig og verden er innhyllet i nattemørket når vi klyver opp i jeepen, som vi nok en gang slipper å dele med noen andre. Vi får med oss en kurv med frokost, og få minutter senere er vi framme ved parkinngangen. Der er det kø, for ingen slipper inn før klokken seks, men vi må heldigvis ikke vente så lenge før vi får betalt og er klare for nye safarieventyr.

Storkene sitter fremdeles i treet ved den lille innsjøen vi passerte i går kveld. Snart får vi se flere andre store fugler også.

 

Fargerike hannpåfugler og brune hunner sitter i trær og smetter rundt på bakken, men de blir aldri stående lenge nok ved siden av bilen til at vi rekker å få tatt noe godt bilde av dem.

Etter hvert inntar vi den medbrakte frokosten på et pauseområde i nasjonalparken. Apene klatrer rundt i trær og på biltakene, kanskje med håp om å rappe noe spiselig?

Ved en sjø ligger en krokodille og daffer i gresset, mens en elefant spiser gress fra sjøbunnen et godt stykke unna oss.

– Dangerous, sier sjåføren og peker på et bol i et tre. Hvem som holder til der, får vi ikke klarhet i, men det er nok best å holde seg unna.

Også i dag er vi på utkikk etter leopard. Sjåføren får øye på et spor i sanden, og erklærer at det er et ferskt leopardspor. Kanskje vi har hellet med oss?

Skogen er tett i store deler av nasjonalparken. I dag skinner solen og skaper et fint lys mellom trærne.

Vi ser flere forskjellige dyr på denne morgensafarien, men leopardene har gjemt seg godt, og til slutt er det tid for å forlate Wilpattu nasjonalpark.

Etter én ettermiddagssafari og én morgensafari, kan vi krysse av en rekke dyr på har-sett-listen. To leoparder, en elefant, en krokodille, to skilpadder, to mungoer, to sjakaler og en kanin. Flere vannbøfler, aksishjorter, varaner, villgriser, aper og ekorn. Mange påfugler. Hauker, ørn og storker. Fargerike sommerfugler og massevis av småfugler.

Så var det egentlig en tabbe å velge Wilpattu nasjonalpark?

Definitivt ikke!

__________________________________________________________________________________________________

Ikke gå glipp av noe – følg Glimt av verden på Facebook, Instagram og Bloglovin’:

Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/

Instagram: @glimtavverden

www.bloglovin.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.