Panamakanalen

IMG_4686 – Kopi

Hva er Panama mest kjent for? Jeg vil bli overrasket hvis svaret er noe annet enn Panamakanalen. Kanalen ble ferdigstilt i 1914, og er et imponerende mesterverk. På den tiden var det jo egentlig en ganske vanvittig idé å grave en kanal som skulle strekke seg nesten åtti kilometer tvers gjennom et land.

Bakgrunnshistorie

Ideen om en kanal tvers gjennom Panama oppstod blant spanjolene allerede på begynnelsen av 1500-tallet. Den gangen truet imidlertid den spanske kongen med dødsstraff for alle som ville forsøke å realisere et slikt prosjekt.

Det tok 300 år før noen gikk videre med tanken på å anlegge en kunstig vannvei gjennom landet for å slippe den lange og risikable reisen rundt sørspissen av Sør-Amerika. Den gangen var det en fransk ingeniør som ønsket å få bygget kanalen. Den samme ingeniøren hadde ledet byggingen av Suezkanalen, som stod ferdig i 1869. Arbeidet med kanalen startet i 1881, men ble avbrutt sju år senere på grunn av ulike problemer. Dette inkluderte tap av sannsynligvis hele 22 000 arbeidere som følge av sykdommer som malaria og gulfeber, og manglende erfaring og kunnskap. Byggeselskapet som stod for finansieringen hadde dessuten gått konkurs som følge av dårlig ledelse, korrupsjon og bestikkelsesskandaler.

Collage Panamakanalen 1

Da byggearbeidene ble gjenopptatt i 1903, var det under ledelse av USA, som i mellomtiden hadde sørget for å hjelpe Panama med å bli uavhengige fra Colombia.

Byggingen var av Panamakanalen var på den tiden et av de største og vanskeligste ingeniørprosjektene verden hadde sett. Det var rett og slett livsfarlig, og 5 609 arbeidere skal ha mistet livet. Vanlige dødsårsaker var sykdommer som malaria og gulfeber, og en del omkom også i voldsomme jordskred.

Kanalen ble ferdigstilt i 1914.

IMG_3318 – Kopi

Panama og USA hadde inngått en avtale om at USA skulle stå for bygging, drift og vedlikehold av kanalen. Det ble derfor opprettet en åtte kilometer bred kanalsone som ble kontrollert av USA.

I følge kontrakten, skulle kanalen være i USAs eie for bestandig. I 1977 gikk imidlertid USA med på at kanalen på sikt skulle overføres til Panama. Kanalsonen ble administrert av USA og Panama i fellesskap fra 1979 til 1999, og kanalen samt omkringliggende områder ble i sin helhet overført til Panama 31. desember 1999.

Panamakanalen i tall

  • Etter åpningen av kanalen, behøvde ikke skipene å seile hele veien rundt Sør-Amerika. Seilingsruten fra New York til San Francisco ble dermed redusert fra 22 500 kilometer til 9 500 kilometer.
  • Kanalen er nesten 80 kilometer lang.
  • Høydeforskjeller gjør det nødvendig med sluseanlegg. Det finnes fem sluseanlegg i kanalen; Miraflores med to slusekamre, Pedro Miguel med ett slusekammer, Cocoli med 3 slusekamre, Gatún med tre slusekamre og Agua Clara med tre slusekamre. Cocoli og Agua Clara ble anlagt i forbindelse med en utvidelse av kanalen, og ble åpnet i 2016.
  • Hvert av de opprinnelige slusekamrene er omtrent 305 meter langt og 33,5 meter bredt. De nyåpnede slusekamrene er 427 meter lange og 55 meter brede. Det er slusestørrelsen som setter begrensninger for hvor store skip som kan passere gjennom kanalen.

IMG_4625 – Kopi

  • Et fartøy bruker gjerne mellom seks og ni timer på en passering gjennom kanalen. Den raskeste passeringen ble gjort i 1979 av en hydrofoilbåt som brukte 2 timer og 41 minutter.
  • I 1914 passerte rundt 1 000 fartøy gjennom kanalen. I 2008 var tallet økt til 14 702. Dette tilsvarer nesten 40 skip hver dag.
  • Prisen for passering fastsettes ut fra type fartøy, størrelse og hva slags last som blir fraktet. II 2008 betalte et cruiseskip litt mer enn 331 200 dollar, og i 1928 betalte en gæren amerikaner 36 cent for å svømme gjennom kanalen.

IMG_4628 – Kopi

Miraflores

Jeg kunne ikke være i Panama uten å se Panamakanalen. Faktisk fikk jeg sett kanalen ved to forskjellige sluseanlegg.

Miraflores ligger like utenfor Panama City, og er det mest besøkte sluseanlegget. Her blir fartøyene, ved hjelp av to slusekamre, hevet 16,5 meter over middels havnivå. Det er bygget et besøkssenter med kino, museum med ulike utstillinger og tre observasjonsdekk. Man får også kjøpt mat og drikke på stedet.

IMG_3310 – Kopi
Det regnet da vi besøkte MIraflores.
IMG_3337 – Kopi
Inne på besøkssenteret.
Collage Panamakanalen 2
Informasjon om dyrelivet i området.

IMG_3354 – Kopi

IMG_3369 – Kopi
Kanalsimulator hvor man kan få kjenne på hvordan det er å manøvrere et skip gjennom en sluse.

Vi hadde gjort for dårlig research, og hadde gått glipp av informasjon om at det ikke passerer skip gjennom sluseanlegget jevnlig gjennom hele dagen. Vi fikk derfor bare se et tomt sluseanlegg.

Vil man se store skip i slusene, er det best å være der mellom ni og ti om morgenen eller mellom tre og fem om ettermiddagen.

I april 2017 kostet det 10 dollar å komme inn på besøkssenteret.

IMG_3311 – Kopi

IMG_3326 – Kopi

Agua Clara

Da kanalen åpnet i 1914, kunne selv de største skipene i verden passere gjennom den. Etter hvert som skipsstørrelsen har økt, ble det behov for utvidelse av kanalen. I 2016 åpnet to nye sluseanlegg, Agua Clara og Cocoli, som gjør det mulig for større skip å benytte kanalen.

Denne gangen sørget en guide for at besøket ble tilpasset slik at vi var der på et tidspunkt da det faktisk var aktivitet i slusene. Det er ganske fascinerende å se hvordan et svært skip manøvreres sakte, men sikkert gjennom slusen!

IMG_4643 – Kopi

IMG_4648 – Kopi

IMG_4679 – Kopi

P1210927 – Kopi

IMG_4692 – Kopi

IMG_4705 – Kopi

Det kostet 10 dollar å komme inn på besøkssenteret i mai 2017. Mens skip passerte gjennom slusen, ble det gitt forskjellig informasjon om kanalen og det enkelte skipet på både spansk og engelsk av en dame med mikrofon.

Miljøutfordringer

Panamakanalen er dessverre ikke uberørt av menneskeskapte problemer.

En av utfordringene er at vannet forurenses av oljesøl fra fartøyene som passerer gjennom kanalen.

Et annet problem er at avskoging fører til minkende vannmengde og vannmangel i tørketiden. For hvert fartøy som reiser gjennom kanalen, følger 200 millioner liter ferskvann med ut i havet på grunn av slusene. Nedbør har vært en tilstrekkelig kilde for vanntilførsel, og regnskogen har spilt en viktig rolle ved å absorbere mye av nedbøren for så å utskille vann i jevnt tempo og dermed sørge for tilfredsstillende vannmengde i kanalen også i tørketiden. Minkende vegetasjon fører til at regnvannet havner raskere i kanalen, og dette skaper altså utfordringer i tørketiden. Heldigvis har de to sluseanleggene som ble åpnet i 2016, har vannsparingsbassenger for å redusere mengden vann som forsvinner ut i havet.

Avskoging fører for øvrig også til erosjon, som på sin side bidrar til at store mengder slam samles på bunnen av vannkilder og gjør at det blir mindre plass til vann.

La oss håpe at det i nær framtid blir tatt grep som kan hindre ytterligere utfordringer og skader på regnskogen og miljøet i tilknytning til Panamakanalen.

IMG_4685 – Kopi

__________________________________________________________________________________________________

Følg bloggen på Facebook, Instagram og Bloglovin’:

Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/

Instagram: @glimtavverden

www.bloglovin.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.