Ridetur på islandshest

Island - Skogar

På onsdag publiserte jeg et innlegg jeg hadde skrevet ferdig for lenge siden, om varme kilder på Island. For å rydde litt mer i listen over upubliserte innlegg, og gjøre meg helt ferdig med gamle innlegg om opplevelser på Island i 2013, følger jeg opp i dag med beretningen om en ridetur på islandshest. 

Stødige skritt og trippende tølt

Ridetur ved foten av Eyjafjallajökull

Jeg trodde aldri regnet skulle gi seg. Da jeg våknet i dag morges og hørte øsregnet tromme tungt mot hyttetaket, var min første tanke at det ikke kom til å bli noen ridning. I det vi to timer senere svingte inn på tunet på gården Skálakot i Skógar, var det imidlertid som om været brått hadde bestemt seg for å samarbeide, og de siste regndråpene var falt innen vi steg ut av den vesle leiebilen. Gjennom et hvitt skylag ser vi nå flekker av blå himmel, og det altfor store regntøyet jeg har fått låne av datteren på gården virker fullstendig overflødig.

Islandshesten Emil tar stødige skritt oppover den bratte, steinete fjellsiden, mens jeg holder fast i tøylene og lener meg lett framover for å unngå å falle av. Til tross for manglende erfaring med hester og derfor en viss skepsis til å bli med på en to timer lang ridetur, kjenner jeg at kroppen er i ferd med å slappe av. Emil er en trygg og erfaren hest. Skulle jeg ramle av, er det dessuten ikke avskrekkende langt ned til bakken, så det ville nok gått greit.

Ridetur på islandshest i fjellene på Island. Jeg ville nok komme til å angre dersom jeg ikke hadde grepet muligheten.

Vi er ved foten av Eyjafjallajökull. Under isbreen der oppe i fjellene et sted, dormer vulkanen som etter en nesten tohundre år lang dvale våknet til liv i 2010 og spydde ut lava og aske. Den enorme askeskyen satte en effektiv stopper for flytrafikken i store deler av Nord-Europa, og fikk hele kontinentet til å diskutere hvordan det underlige navnet skulle uttales.

Eija-fjatla-jökutl, sier Linda når vi stiller spørsmålet hun antakelig har fått mange ganger tidligere. Den unge svensken har jobbet med hestene på den familiedrevne gården siden juletider, og har fått ansvaret for å ta oss med ut på tur denne tidlige formiddagen. Nå rir hun foran i rekken og viser vei, etterfulgt av Margit, Kari og meg. Terrenget er bratt, og bakken er vinterlig gold. Vissent, brunbeige gress dekker fjellsidene, ispedd små flekker av vårgrønn mose. Når jeg løfter blikket, ser jeg snødekte fjelltopper og et buktende landskap av åser. Jeg hører lyden av hestehover mot bakken og sildrende vann i en elv jeg ikke kan se. Nyter fredfullheten her oppe i fjellene, og kjenner takknemlighet for godværet og det totale fraværet av stress.

Island - Skogar

Vi stanser på en steinete topp og skuer utover den brunlige sletten som strekker seg fra gården ved foten av fjellet og helt ut til havet. Langt der ute ligger Vestmannaeyjar, og et sted enda lenger vekk fra land kneiser den vulkanske øya Surtsey, som plutselig dukket opp av havet i forbindelse med et langvarig vulkanutbrudd på sekstitallet.

Det fine været følger oss når ferden går videre nedover en kjerrevei som akkurat er bratt nok til at jeg stadig sklir framover i salen. Vel nede på sletten lytter jeg til lyden av hovene mot grusete flatmark, holder meg godt fast når vi krysser en grunn elv, kjenner hesten lete etter trygge steder å tråkke, løfter bena mine når han tar sats opp på elvebredden så vannspruten står. Vi tar en tur bortom en foss der vanndrønnet overdøver alle andre lyder, og får forsøke oss på tølt, islandshestenes karakteristiske gangart, på vei tilbake mot gården. I det jeg humper avgårde etter de tre andre, melder regnet sin tilbakekomst. Jeg gir opp tøltingen og får Emil i skritt igjen, drar ned regnbuksen som har krabbet langt oppover benet mitt, og nyter de siste minuttene av rideturen til tross for at den blå himmelen er erstattet av regntunge skyer.

Island - Skogar

Vel inne i stallen hopper jeg av den rolige islandshesten, gir ham et takknemlig klapp på mulen, henger fra meg ridehjelm og regntøy og plukker opp sekken min fra en krok. Nå er det tid for en tur i badstuen, dusjing ute i kulden og deretter hjemmelaget middag inne hos familien på gården.

Hvordan kunne jeg vurdere å la være å bli med på dette?

__________________________________________________________________________________________________

Ikke gå glipp av nye innlegg – følg bloggen på Facebook, Instagram og Bloglovin’:

Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/

Instagram: @glimtavverden

www.bloglovin.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *