Roadtrip til Makedonia

På kartet ser det ikke ut som det er så langt fra Sarandë til Makedonia. Vel, langt nok, men ikke verre enn at jeg undersøkte om det er mulig å dra dit på dagstur. Det var det, fikk jeg vite. Vår hjelpsomme taxisjåførvenn Gezim stilte villig opp, og klokken seks en mandag morgen stod vi klare til å dra.

Grytidlig morgenutsikt fra balkongen på hotellrommet i Sarandë.
Grytidlig morgenutsikt fra balkongen på hotellrommet i Sarandë.

Det tok omtrent fem timer å kjøre til byen Pogradec ved grensa til Makedonia. For de som eventuelt vil følge reiseruta på kartet, gikk turen fra Sarandë via Gjirokastër, Fier, Elbasan og Lin. Langs veiene stod og trasket esler, mange med store trekjerrer. Vi kjørte gjennom flott natur med fjell, daler og elver, søte hus og en og annen by med både nybygg og slitne, grå kommunistblokker. Et sted passerte vi et gedigent område med nedlagte fabrikkanlegg som hadde forfalt; en levning fra kommunisttiden. Trafikken var livsfarlig. Sikt ved forbikjøringer? Ikke nødvendig. Fartsgrenser? Det forholder man seg ikke til. Puh. Hadde jeg hatt lappen, ville jeg aldri kjørt i Albania!

68

69

70

71

72

73

Taxien kunne ikke tas med over til Makedonia, så Gezim hadde kontaktet en mann han kjente som bor i Pogradec og som kunne være sjåføren vår på ferden videre. Ingelin og jeg, Gezim, sjåføren og en venn av sjåføren – som var med fordi han var kjent i Makedonia – stablet oss inn i bilen og dro av sted.

Første stopp var Struga, en by ved på nordsiden av grensesjøen Lake Ohrid. Der tuslet Ingelin og jeg rundt på egenhånd i omtrent en halvtime før vi skulle videre til neste stoppested.

74

75

77

Etter svippturen til Struga, hadde vi omtrent en time til rådighet i Ohrid, som også ligger ved Lake Ohrid. Der møtte vi en skipper som presenterte seg som Kaptein Sabeltann da han hørte at vi var norske. Byen var veldig sjarmerende, særlig da vi beveget oss oppover fra sentrum og inn i trange gater med skjeve hus og blomster i kasser og krukker.

88

78

79

80

82

84

86

87

Siste stopp i Makedonia var Sveti Naum (Monastery of Saint Naum), også ved Lake Ohrid. Der ruslet vi rundt sammen med veldig få andre besøkende, blant påfugler og med flott utsikt over innsjøen.

92

93

94

95

97

98

99

100

101

90

102

103

Vel tilbake i Albania var det tid for å fylle de rumlende magene våre med middag. Vi ble tatt med til en restaurant i idylliske naturomgivelser, og spiste med utsikt til en gresskledd elvebredd, trær som brettet trekronene sine over oss og svanene som svømte rolig på elven rett ved siden av der vi satt.

105

Så var det på tide å vende nesa tilbake mot Sarandë. Gezim valgte samme vei tilbake til Fier, deretter en smal vei som snirklet seg gjennom fjellene langs kysten. Han fortalte at utsikten var fantastisk, men siden det var blitt mørkt så vi ingen ting. Kjøreturen hjem tok seks timer, og vi var framme ved hotellet rundt midnatt. Lang, lang dag, men jeg er glad vi tok turen!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.