Sierra Leone

For nøyaktig ti år siden fikk jeg mine første glimt av Sierra Leone. Sammen med fire medstudenter skulle jeg tilbringe nesten halvannen måned i landet alle andre trodde det var farlig å reise til. Selvfølgelig var jeg spent. Skikkelig spent.

Hensikten med reisen var å samle informasjon til et høgskoleprosjekt, og destinasjonen valgte vi selv. Valget ble tatt fordi en av de jeg studerte sammen med, Alton, opprinnelig er fra Sierra Leone. Han fylte 41 den høsten, og selv om han har bodd i Norge siden han var elleve år, har han fremdeles en tett tilknytning til hjemlandet. Der har han familie, venner og et par hus, og han driver flere ulike prosjekter for å bygge opp landet. Gjenreising av et sykehus som ble fullstendig ødelagt under den grufulle borgerkrigen, skolebygging, innsamlinger og containerforsendelser med alt fra klær til sykehusutstyr er bare noen av prosjektene.

Etter å ha undersøkt nøye og konkludert med at det ville være trygt å reise, og etter mye planlegging og en stadig økende sommerfuglsverm i magen, ble omsider fire jenter klare for prosjektperiode i Sierra Leone sammen med den trygge, lokalkjente Alton. Vi bodde i utkanten av hovedstaden, Freetown, og var i SOS barnebyer fire dager i uken for å samle informasjon til oppgaven vår.

Det som møtte meg i Sierra Leone, kommer jeg aldri til å glemme. Vennlige og nysgjerrige mennesker. Nydelig natur. Hverdagsliv i SOS barnebyer. Myldrende folkekaos i hovedstaden. Fargeglade markeder. Herlige sandstrender. Vaiende palmer. Rustrøde, humpete grusveier. Heftige regnbyger på slutten av regntiden. Små landsbyer. Det fargerike, feststemte folkehavet vi møtte da vi skulle være til stede ved grunnsteinsnedleggelsen for gjenoppbygging av det sønderbombede sykehuset i Rotifunk. Hverdagsliv. Trygghet. Rutiner i et fremmed land.

Et fremmed land som fikk en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Jeg kunne skrevet en avhandling om opplevelsene som møtte oss i det nydelige vestafrikanske landet, men det skal jeg la være. Går du inn på denne nettsiden, kan du imidlertid lese litt om noe av det jeg opplevde.

Her nøyer jeg meg med en altfor kort oppsummering gjennom et bildedryss.

Huset vi bodde i.
Huset vi bodde i.

 

Her sov Jenny og jeg. Dobbeltseng, myggnetting, småkryp på rommet, høy temperatur, vifte som nesten aldri fungerte fordi vi nesten aldri hadde strøm, lommelyktbruk fra tidlig kveld.. Man venner seg til det meste! Må nesten føye til iskaldt vann i dusjen og vann som ble stengt av fra tidlig kveld til en eller annen gang om morgenen.
Her sov Jenny og jeg. Dobbeltseng, myggnetting, småkryp på rommet, høy temperatur, vifte som nesten aldri fungerte fordi vi nesten aldri hadde strøm, lommelyktbruk fra tidlig kveld.. Man venner seg til det meste! Må nesten føye til iskaldt vann i dusjen og vann som ble stengt av fra tidlig kveld til en eller annen gang om morgenen.

 

Utsikt fra et vindu ned til naboene.
Utsikt fra et vindu ned til naboene.

 

Veranda hos Alton - her tilbrakte vi mange late timer!
Veranda hos Alton – her tilbrakte vi mange late timer!

 

Vi tilbrakte også mange timer på den lange, herlige sandstranden nedenfor huset til Alton. Av og til fikk vi selskap av folk vi ikke kjente.
Vi tilbrakte også mange timer på den lange, herlige sandstranden nedenfor huset til Alton. Av og til fikk vi selskap av folk vi ikke kjente.

 

Fotballspilling på stranden - et vanlig syn.
Fotballspilling på stranden – et vanlig syn.

 

Fantastisk badetemperatur, og større bølger jo lenger ut på ettermiddagen vi kom.
Fantastisk badetemperatur, og større og skumlere bølger jo lenger ut på ettermiddagen vi kom.

 

Slutten av regntiden var ensbetydende med daglige, kraftige regnskurer av ulik varighet. Det var så varmt at regnet i grunnen bare var forfriskende.
Slutten av regntiden var ensbetydende med daglige, kraftige regnskurer av ulik varighet. Det var så varmt at regnet i grunnen bare var forfriskende.

 

Regn i vente.
Regn i vente.

 

Hverdagsglimt.
Hverdagsglimt.

 

Restaurant. Stusselig utseende, men god mat. Måtte regne med å vente en stund på maten, som på det meste i landet.
Restaurant. Stusselig utseende, men god mat. Måtte regne med å vente en stund på maten, som på det meste i landet.

 

På vei hjem fra SOS-barnebyer.
På vei hjem fra SOS barnebyer.

 

Typisk syn langs veien. Dype, skumle, ubeskyttede betonggrøfter, noen steder med heller, planker eller lignende over slik at man kunne gå der.
Typisk syn langs veien. Dype, skumle, ubeskyttede betonggrøfter, noen steder med heller, paller, planker eller lignende over slik at man kunne gå der.

 

Utsikt over Freetown.
Utsikt over Freetown.

 

Folkemylder i Freetown.
Folkemylder i Freetown.

 

Hvis vi skulle et sted uten Alton, sendte Alton gjerne noen av vennene sine med oss så de kunne passe på oss.
Hvis vi skulle et sted uten Alton, sendte Alton gjerne noen av vennene sine med oss så de kunne passe på oss.

 

I Freetown.
I Freetown.

 

Slumområde i Freetown.
Slumområde i Freetown.

 

SOS-barnebyer i Freetown.
SOS barnebyer i Freetown.

 

SOS-mor lager mat til barna sine.
SOS-mor lager mat til barna sine.

 

SOS-barnehagen. Få voksne, mange barn, mye lyd.
SOS-barnehagen. Få voksne, mange barn, mye lyd.

 

SOS-skolen. Denne skolen er en av de beste i landet.
SOS-skolen. Denne skolen er en av de beste i landet.

 

Kondo - morsomme små kryp som var overalt. Også på soverommet og spiste på kjeks og sjokolade om nettene.
Kondo – morsomme små kryp som var overalt – også på soverommet og gnafset på kjeks og sjokolade om nettene.

 

Første og eneste gang jeg har prøvd meg med golfkølle. Innmari god til å treffe ballen, ekstremt dårlig på å få den særlig langt av sted. Og ikke særlig elegant i stilen.
Første og eneste gang jeg har prøvd meg med golfkølle. Med instruktør. Jeg var innmari god til å treffe ballen, men ekstremt dårlig på å få den særlig langt av sted. Og ikke særlig elegant i stilen.

 

Fisketur. Fikk ikke fisk.
Fisketur. Fikk ikke fisk.

 

Reservat og rehabiliteringssenter for aper som har vært i fangenskap.
En liten kjøretur fra Freetown ligger Tacugama Chimpanzee Sanctuary, et sted der aper – i hovedsak sjimpanser – tas vare på etter å ha blitt funnet foreldreløse, eller etter å ha blitt reddet fra fangenskap eller kjæledyrhold. Her tok de i mot besøkende, og vi fikk en omvisning.

 

Freetownhalvøya er frodig og vakker, med grønnkledde fjell som synes godt fra havet.
Freetownhalvøya er frodig og vakker, med grønnkledde fjell som synes godt fra havet.

 

Nysgjerrige barn som vi møtte da vi var på båttur og søkte ly for regnet i en landsby.
Nysgjerrige barn som vi møtte da vi var på båttur og søkte ly for regnet i en landsby.

 

Mat må man ha - også når man er på båttur.
Mat må man ha – også når man er på båttur.

 

Ser kanskje ikke særlig spennende ut, men sausen til kokken Isa var verdens beste!
Ser kanskje ikke særlig spennende ut, men sausen til den alltid leende kokken Isa var verdens beste!

 

Hardt arbeid i solsteken.
Hardt arbeid i solsteken.

 

Sierra Leone har utrolig mange flotte, folketomme, uberørte sandstrender.
Sierra Leone har utrolig mange flotte sandstrender.

 

Frodig natur.
Frodig natur.

 

Så grønt!
Så grønt!

 

Et ikke typisk, men veldig søtt, hus.
Et ikke typisk, men veldig søtt, hus.

 

Fiskerlandsby på Freetownhalvøya.
Fiskerlandsby på Freetownhalvøya.

 

Moske og marked i liten landsby.
Marked i liten landsby.

 

Marked.
Marked.

 

Tid for å vaske seg!
Tid for å vaske både seg selv og klærne!

 

j

Hvor klærne tørker? På bakken, selvsagt.
Hvor klærne tørker? På bakken, selvsagt.

 

På vei til Rotifunk for å delta på grunnsteinsnedleggelsesseremoni for gjenoppbygging av landsdelens sykehus.
På vei til Rotifunk for å delta på grunnsteinsnedleggelsesseremoni for gjenoppbygging av landsdelens sykehus.

 

Bro - visstnok mer solid enn man skulle tro.
Bro – visstnok mer solid enn den ser ut.

 

Sierra Leone - Rotifunk
Punktering.

 

Grunnsteinnedleggelsesseremoni i Rotifunk.
Grunnsteinnedleggelsesseremoni i Rotifunk.

 

Altons onkel er høvding for Rotifunk og en haug med omkringliggende landsbyer. Han fikk selvsagt være først ute med å kaste jord over grunnsteinsboksen.
Altons onkel er høvding for Rotifunk og en haug med omkringliggende landsbyer. Han fikk selvsagt være først ute med å kaste jord over grunnsteinsboksen.

 

Fest, farger og folkehav i Rotifunk.
Fest, farger og folkehav i Rotifunk.

 

Sove litt.
Sove litt.

 

På tur i Rotifunk.
På tur i Rotifunk.

 

Skole.
Skole.

 

Ferskere frukt får man ikke tak i.
Ferskere frukt får man ikke tak i.

 

Klar for å ta helikopter fra Freetown til flyplassen i Lungi.
Klar for å ta helikopter fra Freetown til flyplassen i Lungi.

 

Utsikt fra helikopteret over området vi bodde i.
Utsikt fra helikopteret over området vi bodde i.

 

Tusen takk til Alton som bidro til at jeg fikk dette minneverdige møtet med hjemlandet hans!

Vakre Sierra Leone – håper vi sees igjen en gang!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *