Smaken av nomadeliv i Kirgisistan

Kirgiserne var opprinnelig et nomadefolk. Myndighetene i Sovjetunionen tvang imidlertid befolkningen til å gi opp nomadelivet, noe de må sies å ha lyktes godt med. I dag er kirgiserne i all hovedsak bofaste, men rundt ti prosent av dem flytter ut til sommerbosetninger i mai-september. Da bor de i de tradisjonelle teltene sine; jurter. Vi skulle tilbringe to netter i jurt hos en familie ved innsjøen Song-Kul, 3 016 meter over havet, og dette skulle vise seg å bli et av turens virkelige høydepunkter.

Etter en flott kjøretur opp i fjellene, var vi framme ved jurtleiren. I mine ønskedrømmer lå jurtene vi skulle bo i ganske avsides, men det vi kom til var noe helt annet, og faktisk nesten mer spennende enn det jeg hadde sett for meg. Det viste seg å være et område med mange jurter på en bølgende, gresskledd høyfjellsslette ved innsjøen Song-Kul, omgitt av lave fjelltopper. Hester og kyr gikk fritt rundt og beitet, biler stod parkert ved jurtene og røyksøyler steg opp fra de tynne piperørene som stakk opp fra takene. Himmelen var dekket av skyer, men solen skinte, og det var så vakkert, fredelig og idyllisk!

IMG_5935 - Kopi

IMG_5924 - Kopi

Collage Song-Kul 1

IMG_5907 - Kopi

IMG_5874 - Kopi

IMG_5910 - Kopi

Vi var en gruppe på seksten, i tillegg til reiseleder og to sjåfører. I min jurt var vi fem personer. Vi sov på madrasser på gulvet, med tunge dyner over oss. Nær døren stod en liten, rusten ovn med langt piperør som stakk ut gjennom taket, og der ble det fyrt om ettermiddagen og kvelden for at vi skulle holde varmen. Vi befant oss jo på 3 016 meter over havet, og der var det ikke særlig varmt. Kun tre-fire uker før vi var ved Song-Kul, var det ikke mulig å komme seg dit på grunn av snø. Temperaturen må ha ligget godt under ti grader om natten, så det var veldig greit å ha den ovnen.

Fasilitetene var enkle. Toalettet var et blikkskur med hull i gulvet, mens håndvask og tannpuss ble gjort ved vasken som stod utenfor en av jurtene. Der var det en liten beholder som ble fylt med vann fra innsjøen.

Måltidene ble inntatt i matteltet, hvor det var en krok der maten ble tilberedt, samt lave krakker og bord i hestesko. Oppvask og annet arbeid ble gjort utenfor teltet.

Collage Song-Kul 2

IMG_6129 - Kopi

IMG_6061 - Kopi

IMG_6076 - Kopi

IMG_6083 - Kopi

Den første ettermiddagen og kvelden ble brukt til å rusle rundt og suge inn inntrykk, og senere i matteltet hvor vi spiste middag og skravlet.

Etter en ganske kjølig natt, våknet vi til overskyet gråværshimmel og fare for regn. Vi lot imidlertid ikke dét stanse oss fra å gjennomføre dagens hovedaktivitet – en tur på hesteryggen. I halvannen time humpet erfarne og uerfarne ryttere på rad og rekke over de bølgende slettene. Jeg tilhører definitivt uerfaren-kategorien, og visste ikke helt om jeg skulle konsentrere meg mest om å ikke ramle av eller å nyte omgivelsene. I begynnelsen var jeg opptatt av det førstnevnte, men etter hvert nøt jeg turen mer og mer, til tross for kulde og at det til slutt begynte å regne. Hesten kunne for øvrig ikke finne på noen voldsomt store sprell, siden den var bundet fast til hestene som gikk foran og bak meg. Dette ble gjort for at de ikke skulle finne det for godt å sprinte av sted og kaste oss av. Puh. Var det sånn at de har for vane å gjøre det, foretrakk jeg i grunnen at hesten min ikke fikk gå helt fritt.

Kirgisistan - Song-Kul

Kirgisistan - Song-Kul

Kirgisistan - Song-Kul

Kirgisistan - Song-Kul

Kirgisistan - Song-Kul

Kirgisistan - Song-Kul

Kirgisistan - Song-Kul

Kirgisistan - Song-Kul

Kirgisistan - Song-Kul

Det begynte å regne like før vi kom tilbake til leiren, og ikke lenge etter høljet det ned. Det var ikke annet fornuftig å ta seg til enn å legge seg under dyna i jurten og slappe av mens jeg lyttet til lyden av regn, skrev litt og sov litt. Etter hvert ble det tent opp i ovnen, så temperaturen ble ganske levelig. Det skal for øvrig nevnes at jeg hadde på meg ganske mange lag med klær denne dagen.

Timene gikk før regnet ga seg, men da det begynte å klarne opp og solen endelig tittet fram, ruslet vi en tur for å strekke litt på bena og ta litt bilder før det var tid for middag klokken sju.

Kirgisistan - Song-Kul

Kirgisistan - Song-Kul

Kirgisistan - Song-Kul

Kirgisistan - Song-Kul

Kirgisistan - Song-Kul

Kirgisistan - Song-Kul

Kirgisistan - Song-Kul

Kirgisistan - Song-Kul

Neste dag skulle vi reise videre. Vi stod opp tidlig, og for en morgen det var! Blek morgensol, duggvått gress, krystallklar fjelluft, lave skyer over fjellene, ro og stillhet. Åh, som jeg ønsket at vi ikke skulle dra derfra!

IMG_6048 - Kopi

IMG_6060 - Kopi

IMG_6059 - Kopi

IMG_6056 - Kopi

IMG_6086 - Kopi

IMG_6124 - Kopi

IMG_6126 - Kopi

IMG_6049 - Kopi

IMG_6055 - Kopi

IMG_6065 - Kopi

IMG_6070 - Kopi

IMG_6079 - Kopi

IMG_6073 - Kopi

IMG_6088 - Kopi

Kirgisistan - Song-Kul

IMG_6120 - Kopi

P1100466 - Kopi

P1100480 - Kopi

Etter å ha forlatt jurtene og de hyggelige vertene våre, humpet vi sakte av sted over de bølgende slettene, gjennom en brusende elv, forbi jurter, hester og kyr, mens solen skinte, gresset blinket og en nesten magisk stemning lå over området. Det var så ubeskrivelig vakkert!

Snart forsvant innsjøen bak oss, og vi kjørte inn i fjelltåken. Det føltes som å tre ut av en egen verden og tilbake til den vanlige. Nomadeeventyret var slutt, men opplevelsen sitter godt i minnet.

Dette, folkens, det må dere oppleve!

Kirgisistan - Song-Kul

IMG_6106 - Kopi

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *