Å trosse været for å se et verdensarvområde i Hamburg

I Hamburg ligger et gammelt havnelagerområde med verdensarvstatus. Speicherstadt består av kanaler og ruvende teglsteinsbygninger på to øyer i elven Elben. Det historiske området har siden 1980-tallet utviklet seg fra å være et levende havnelager til å bli en av byens største turistattraksjoner, og siden vi hadde noen timer å slå i hjel før vi kunne sette oss på et nattog, benyttet vi anledningen til å stifte nærmere bekjentskap med denne flotte delen av byen. 

Det er trettende april, andre dag av en elleve dager lang påskeferie med tog gjennom Europa. I går forlot vi Oslo S et minutt over ett, trillet sørover gjennom Sverige, krysset Øresundbroen og tok inn på hotell i København. I dag har vi beveget oss videre med buss for tog, tog på ferje og tog, og nå er det tid for noen timers stopp i Hamburg.

En halvtimes tid etter ruten, ankommer vi hovedjernbanestasjonen i den tyske storbyen. Vi slenger sekkene på ryggen og trasker ut i de kjølige gatene.

– Det er regn i lufta, fastslår Margit.

Hun har rett. Jeg håper vi slipper unna med noen nesten umerkelige regndråper, vi vil helst ikke se Hamburg i pøsregn.

Først må vi uansett få i oss litt mat. Vi har sett oss ut en iransk restaurant i nærheten av togstasjonen, og setter kursen dit for å spise middag. Teheran, heter restauranten. Etter å ha gransket menyen, slår vi fast at alt ser godt ut. Når maten kommer på bordet, ser den egentlig ganske kjedelig ut. Margit får en haug med basmatiris, kjøttbiter på spyd og en grillet tomat. Min gryte med linser og lammekjøtt og tilhørende rishaug ser kanskje litt mer spennende ut, men selv om det smaker greit, konstaterer jeg raskt at dette ikke kommer til å bli favorittmåltidet på turen.

Etter å ha spist, trasker vi ut med sekkene på ryggen. Vi skal til Speicherstadt, et gammelt havnelagerområde med staselige murbygninger og et nettverk av kanaler. Området ble i 2015 innskrevet på UNESCOs verdensarvliste.

Jeg har så vidt vært bortom her en gang før, da jeg for sju år siden var på turné med et kor, men nå skal vi ta oss tid til å utforske området nærmere.

Hadde bare været vært bedre. Det veksler mellom små regnskurer og korte perioder med oppholdsvær, himmelen er grå og dyster, vinden blåser surt. Opp og ned med paraplyen. Opp og ned med kameraet. Dessuten bærer vi på all bagasjen vår. Jeg må innrømme at dette ikke akkurat er mine foretrukne rammer for sightseeing.

Vi passerer Hauptkirche St. Jacobi, og går gjennom gårdsrommet til kontorbygget Chilehaus. Denne flotte bygningen ble oppført mellom 1922 og 1924, og ligger i Kontorhausviertel, som betyr Kontorhuskvarteret. Kvarteret er en del av verdensarvområdet som også omfatter Speicherstadt. Chilehaus var et av de første høyhusene i Hamburg, er bygget av 4,8 millioner teglsteiner og inneholder 36 000 kvadratmeter kontorarealer fordelt på ti etasjer. På grunn av flomfaren knytter til elven Elben, ble sentralvarmesystemet i kjelleren bygget på en måte som gjør at det skal flyte ved eventuell oversvømmelse.

Når vi kommer ned til elven, får vi øye på det tyske tollmuseet, med en kystvaktbåt liggende utenfor. Det finnes også andre museet i området, blant annet Speicherstadtmuseum og Miniatur Wunderland Hamburg, hvor man finner verdens største modelljernbaneutstilling. Den skulle jeg gjerne besøkt, men knapp tid og ingen ledige billetter satte en stopper for tanken allerede ved et søk på museets nettside tidligere i dag.

En av mange broer tar oss over elven til Speicherstadt. Speicher betyr lagerhus, og Speicherstadt kan dermed oversettes til Lagerbyen. Havneområdet ligger på to øyer i elven Elben, og består av kanaler, brygger og bygninger fra 1880-tallet, bygget av murstein i nygotisk stil. Her ble varer som kaffe, te og tepper lagret og videreforedlet før de ble fraktet videre til andre land eller fortollet og transportert til det tyske fastlandet.

Først på 1980-tallet opphørte den opprinnelige bruken av Speicherstadt, og siden den gang har det dukket opp blant annet museer, utstillingslokaler og spisesteder i området, som har utviklet seg til å bli en av byens mest besøkte turistattraksjoner.

Ytterst på en landtunge ved Speicherstadt ligger det 110 meter høye konserthuset Elbphilharmonie, som ble åpnet i januar 2017. Det skal være fin utsikt fra toppen av bygget, men vi orker ikke å gå helt ut dit. Det får bli en annen gang, når været spiller på lag med oss. Denne gangen nøyer vi oss med å betrakte bygget på avstand.

– Er vi fornøyd? sier Margit når vi har knipset noen bilder av konserthuset.
– Absolutt, nikker jeg, og vi setter kursen mot jernbanestasjonen med oppslåtte paraplyer. Vi finner et sted å sette oss ned inne i det kalde stasjonsbygget, jeg bestiller varm sjokolade med krem, det varmer godt.

Nattoget til Linz er tjue minutter forsinket, men til slutt triller toget inn på perrongen. Vi finner riktig vogn, riktig kupé, riktige senger. Foreløpig er vi alene her; to senger står tomme. They will come, sier mannen som kommer for å sjekke billettene og gi oss informasjon, og vi tror på ham, vet fortsatt ikke at sengene skal stå like tomme hver gang vi forlater en ny stasjon i løpet av kvelden og natten.

Snart triller vi av sted mot Østerrike. Hamburg har fremdeles mer å vise oss, men det får bli en annen gang. En gang vi har mer tid og bedre vær.

__________________________________________________________________________________________________

Følg bloggen på Facebook, Instagram, Snapchat og Bloglovin’:

Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/

Instagram: @glimtavverden

Snapchat: glimtavverden

www.bloglovin.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.