Fjellbyen Ella og den fine togturen dit

Tykk tåke velter ned over fjell og teplantasjer den dagen vi har satt oss fore å finne ut om det som sies å være en av verdens vakreste togstrekninger virkelig er så flott som ryktene tilsier. Og når vi er vel framme i Ella, hamrer regnet løs mot tak og paraplyer med ujevne, men hyppige, mellomrom. Ikke akkurat drømmeværet.

Tog fra Nanu Oya til Ella

Togreisen fra Kandy til Ella, eller omvendt, er kjent for å være fin. Faktisk så fin at den stadig karrer seg inn på lister over verdens vakreste togturer. Jeg har blitt fortalt at strekningen mellom Nanu Oya og Ella skal være den aller flotteste delen av reisen, og det er den vi har tatt sikte på denne januardagen.

Sjåføren vår har nettopp sluppet oss av på togstasjonen i Nanu Oya. Nå skal han kjøre videre på svingete fjellveier til Ella mens vi nyter utsikten fra toget.

Vi henter den forhåndskjøpte togbilletten i en billettluke, beundrer en gammeldags informasjonstavle og går ned på stasjonen for å vente på toget.

Og vente, det må vi gjøre en stund, for toget viser seg å være forsinket. Vi benytter ventetiden til å rusle rundt og ta bilder, lure på hvorfor utlendinger har fått tildelt et eget venterom, betrakte andre reisende og la stasjonsbetjenten dirigere oss til det området av plattformen hvor togvognen vår kommer til å stanse.

Omsider ruller toget sakte inn på stasjonen, og snart beveger vi oss mot Ella.

Utsikten innfrir. I hvert fall en stund. Gjennom togvinduene skuer vi utover grønnkledde fjellsider og millioner av tebusker på plantasjene som strekker seg over både hauger og dalbunner. Landskapet er krydret med en og annen husklynge og små landsbyer.

Klimaet i det srilankiske høylandet er annerledes enn andre steder på Sri Lanka. Det er merkbart kjøligere, og temperaturen gjør området godt egnet for teproduksjon. Du kan ikke unngå å legge merke til de endeløse teplantasjene, og hvis du vil besøke en tefabrikk, er det flere muligheter i området

Så kommer tåken. Først et gjennomsiktig slør, som for å terge synet, snart som et tettvevet teppe som det bare så vidt er mulig å skimte de nærmeste trærne gjennom. Men det er noe fint ved det også.

Dørene står vidåpne, og folk stanser for å kikke ut mens de holder seg fast.

Underveis stanser vi ved små stasjoner som noen steder ser ut til å ligge midt i ødemarken.

Til slutt klarner det opp, og utsikten viser seg fra en noe bedre side igjen, selv om tåken fremdeles lusker over fjellene i det fjerne, himmelen er hvit av skyer og fukten hviler i luften.

To timer etter at vi forlot Nanu Oya, triller vi inn på togstasjonen i Ella. Jeg har hørt at togturen skulle ta minst tre timer, kanskje fire, så jeg må spørre konduktøren om vi virkelig er framme. Han bekrefter at det stemmer, og vi hopper av toget sammen med de fleste andre passasjerene.

Tips: Dette er en populær togtur. Det finnes ulike klasser på toget. Bestill billetter i god tid for å være garantert en ålreit sitteplass.

Et overnattingssted med utsikt

Det var ikke tilfeldig at jeg valgte å bo på Nest of Peak i Ella. Den danske reisebloggeren A World to Explore leverte en fristende omtale av stedet etter å ha vært der selv, og et bilde av utsikten fra det lille gjestehuset var utslagsgivende for at jeg booket et rom akkurat der.

Virkeligheten viser seg å være like flott som bildene!

Rommet er ikke så stort, men det er fint og rent. Baderomsveggene er dekket av fliser som viser en isbjørn som er ute og rusler blant snøkledde trær. Det arktiske motivet føles temmelig malplassert i et land som aldri ser snurten av snø. Og finnes det virkelig steder med både isbjørner og så mange trær?

Å vente på toget ved Nine Arches Bridge

Har du sett bilder fra Ella, er det høy sannsynlighet for at bildet har vist et lyseblått tog som passerer over en høy, staselig steinbro. Den berømte broen heter Nine Arches Bridge, og er en av de viktigste severdighetene i Ella.

Klart vi må se den!

Mannen som har tatt oss i mot på Nest of Peak forteller når toget i følge rutetabellen skal passere broen, og skaffer oss en tuktuk med sjåfør slik at vi kommer oss dit. Mørke skyer truer når vi forlater gjestehuset.

Etter å ha humpet nedover en smal kjerrevei, stanser tuktuken. Sjåføren forklarer hvor vi skal gå, og forsikrer oss om at han vil vente på oss.

Etter å ha fulgt togskinnene et stykke, skimter vi broen blant trærne i det fjerne. Er dette den beste utsikten vi kan få?

Etter hvert bestemmer vi oss for å flytte oss nærmere broen, og når vi runder en sving, har vi plutselig panoramautsikt til Nine Arches Bridge.

Broen er full av folk, og jeg undrer meg over hvordan de våger å traske rundt der når toget kan dukke opp når som helst.

Etter hvert forsvinner alle menneskene fra broen. Nå venter alle på toget.

Toget er forsinket, og det striregner.

Når jeg snur meg, oppdager jeg at tuktuksjåføren har kommet for å se etter oss. Han lurte nok på hvor vi ble av. Jeg vinker.

– Are you waiting for the train? spør han med et smil.

Omsider dukker det lyseblå toget opp, over en halvtime forsinket. Det tuter idet det kjører ut på den staselige broen.

Regnet har tatt en beleilig pause, og jeg fotograferer ivrig mens toget snegler seg over broen. Så forsvinner det rundt en sving. Jeg snur meg og smiler til tuktuksjåføren, som gliser.

– Are you happy? spør han.
– Yes, smiler jeg.

Å droppe turen opp på Little Adam’s Peak

Vekkerklokken ringer grytidlig neste morgen. På programmet står en tur opp på Little Adam’s Peak. Fjelltoppen skal være enkel å bestige, og på vei til toppen vandrer man blant teplantasjer og skog før man tar fatt på en etappe med enkel klatring. Til slutt blir man belønnet med en nydelig utsikt.

Men denne morgenen trommer regnet mot taket på gjestehuset, og det frister lite å begi seg ut på tur. Sannsynligvis vil stien være sleip og glatt, vi kommer til å bli klissvåte til tross for at vi har hver vår tynne regnjakke og det er lite sannsynlig at vi vil se noe særlig fra toppen. For øyeblikket ligger fjellene innhyllet i tett tåke, og vi kan ikke lenger se Little Adam’s Peak fra verandaen på gjestehuset.

Fjelltur blir byttet ut med frokost og en lat morgen på verandaen utenfor rommet.

Jeg skulle gjerne sett utsikten fra Little Adam’s Peak, men heldigvis er det ikke noe å si på utsikten fra Nest of Peak heller, når tåken forsvinner og skylaget letter litt.

Foss, aper og et mylder av turister

Etter en lang frokost er det tid for å forlate Ella, og sjåføren vår plukker oss opp ved Nest of Peak.

Vi har ikke kjørt langt før vi innser hvor kraftige regnskyllene faktisk har vært det siste døgnet. Langs den svingete fjellveien har det gått flere jordras, og en rekke arbeidskarer er allerede i full sving med opprydding og sikring av rasstedene.

Et stykke utenfor Ella svinger sjåføren til siden og parkerer langs veien. Her er vi ikke alene. Et mylder av mennesker svinser rundt midt i veien og smetter så vidt unna biler og busser som kommer kjørende rundt svingen. En rekke selgere av diverse krimskrams har tatt oppstilling i veikanten i håp om å tjene noen kroner på suvenirelskende turister.

Jeg overser selgerne og haster i sikksakk blant alle menneskene, mot fossen som alle er her for å se. Ravana Falls har en høyde på omtrent 25 meter, og er en av de bredeste fossene på Sri Lanka.

Til og med et bryllupsfølge har oppsøkt fossefallet denne dagen, åpenbart fordi brudeparet skal fotograferes med fossefallet i bakgrunnen.

Jeg knipser noen bilder av vannet som kaster seg nedover fjellsiden. Fossen er fin, den, men det tar ikke lang tid før oppmerksomheten min er flyttet over på noe helt annet. En av apene som holder til her, har nemlig slått seg ned på rekkverket rett ved siden av meg, med sin lille baby i armene.

Ved Ravana Falls ligger også en grotte, Ravana Ella Cave, som er godt besøkt av turister. Vi tar oss ikke tid til å stikke innom der denne gangen, siden vi har begrenset tid på øya og må foreta harde prioriteringer når det gjelder hvilke opplevelser vi vil få med oss.

I dag innebærer det at grottebesøk må vike for safariopplevelsene som venter på oss i Udawalawe nasjonalpark.

__________________________________________________________________________________________________

Andre reisebloggere som har skrevet om Ella og/eller togturen:

__________________________________________________________________________________________________

Jeg besøkte Ella i januar 2020.

__________________________________________________________________________________________________

Ikke glem å følge bloggen på Facebook, Instagram og Bloglovin’ for å få beskjed om de siste nytt!

Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/

Instagram: @glimtavverden

www.bloglovin.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.