Ruiner og gamle hus ved foten av Hajar Mountains
I regionen Al-Dakhiliyah ligger flere av de mest besøkte turistattraksjonene i Oman. Området er preget av fjell og dramatiske landskap, og i byene finnes noen av de flotteste fortene i landet. Mellom de store, kjente severdighetene, finnes noen langt mindre besøkte steder.
Jeg har allerede fortalt om opplevelser på det grønne fjellet og i Nizwa, hvor vi besøkte et marked og utforsket et gammelt fort. Før ferden gikk videre opp på et nytt fjell, Jebel Shams, hadde vi noen småstopp i området mellom byene Nizwa og Bahla. Det er noen av disse stoppene jeg skal fortelle om i dag.
Ruiner i Tanuf
Tanuf ligger midt mellom turistmagnetene Nizwa og Bahla. Stedet er hovedsakelig kjent for tre ting – drikkevann som tappes i en ferskvannskilde i Wadi Tanuf, sesongbaserte fossefall og gamle landsbyruiner.
I den gamle delen av Tanuf, bodde folk helt fram til 1950-årene. Under Jebel Akhdar-krigen, som varte fra 1957 til 1959, ble landsbyen ødelagt av bomber fra British Air Force. Husene ble ubeboelige, og innbyggerne flyktet. Ruinene av den gamle bosetningen ligger urørt, og folk har i stedet bosatt seg like i nærheten.
Vi tok turen til Tanuf for å se ruinene. Trettiåtte varmegrader sørget for at vi ikke orket å oppholde oss så lenge under den stekende solen, men vi gikk i hvert fall en rask runde blant de sammenraste husene.
Her er det mange fine fotomuligheter for dem som liker sånt!
Gamlebyen i Al Hamra
Al Hamra er en 400 år gammel by ved foten av Hajar Mountains. Dette er en av de eldste byene i landet, og det bor rundt 8 200 mennesker der.
Utenfor de nyere delene av Al Hamra, som egentlig ikke er spesielt interessante, ligger gamlebyen. Der finnes en del gamle, velbevarte hus bygget av leiremurstein. Husene har opptil tre etasjer. Mange av dem er ganske falleferdige, men noen er fremdeles bebodd.
Vi brukte ikke så mye tid her heller, for trettiåtte varmegrader, stekende sol og svært lite skygge innbyr ikke akkurat til å vandre så mye rundt.
Lunsj i Al Hamra
Man skulle tro det var en enkel sak å finne et sted å spise lunsj i Al Hamra, men vi brukte ganske lang tid før vi fant en restaurant som var åpen. Eller faktisk var den stengt, men den ble åpnet kun for oss da innehaverne skjønte at vi var ute etter å få i oss litt mat. Så der satt vi, da, i et halvmørkt lokale, og spiste helt grei mat. Etter en stund var det tydeligvis åpningstid, for plutselig ble døren åpnet og det strømmet på med lokale arbeidsfolk som skulle spise lunsj.
Misfat al Abriyyin
Det siste stedet vi var innom før vi kjørte opp på Jebel Shams, landsbyen Misfat al Abriyyin, fortjener i grunnen et helt eget innlegg, så det skal jeg fortelle mer om i morgen.
Her er en liten sniktitt:
__________________________________________________________________________________________________
Jeg besøkte Oman i april 2017.
__________________________________________________________________________________________________
Ikke gå glipp av de siste oppdateringene – følg bloggen på Facebook, Instagram og Bloglovin’:
Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/
Instagram: @glimtavverden