Valle de los Ingenios – sukkermøller og uventet trøbbel

IMG_7107 – Kopi

Da jeg stod opp om morgenen, var det ingenting som tydet på at det ikke skulle bli en fin dag. Vi hadde bestemt oss for å ta turen til Valle de los Ingenios, som ligger omtrent ti kilometer utenfor Trinidad. Dalen kalles også sukkermøllenes dal, og var sentrum for sukkerproduksjon fra sent på 1700-tallet til sent på 1800-tallet.

Sukkerrør, sukkermøller og slaveri – en oversikt over historien

Sukker ble innført til landet av spanjolene i 1512, og Cuba ble i løpet av 17- og 1800 tallet verdens fremste sukkerprodusent. Klimaet og jordforholdene i Valle de los Ingenios var ypperlige for dyrking av sukkerrør, og gode havner samt byggingen av en jernbanelinje sørget for at forholdene var godt tilrettelagt for eksport.

Mange av de opprinnelige innbyggerne i området døde som følge av sykdommer som nybyggerne fra Europa brakte med seg, og andre ble utslitt og arbeidsuføre eller omkom etter å ha arbeidet som dårlig behandlede slaver. De spanske plantasjeeierne så seg derfor nødt til å importere slaver fra Afrika.

I sukkerproduksjonens storhetstid var over femti sukkermøller i drift samtidig i dette 270 kvadratkilometer store området. Over 30 000 slaver ble brukt som arbeidskraft på møllene og sukkerrørplantasjene.

Slaveri ble forbudt i 1820, noe som gjorde det vanskelig å skaffe arbeidskraft og opprettholde sukkerproduksjonen. I løpet av 1800-tallet ble mange av sukkermøllene forlatt eller utsatt for manglende vedlikehold, og til slutt var det slutt på områdets økonomiske dominans og storhetstid.

De fleste sukkermøllene ligger nå i ruiner, men noen strukturer finnes intakt.

Valle de los Ingenios fikk i 1988 plass på UNESCOs verdensarvliste.

Transport til Valle de los Ingenios

Husverten vår anbefalte at vi tok det lille sightseeingtoget som hadde avgangssted kun få meter fra der vi bodde. Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk, var det ikke litt harry å ta et slikt tog? Alternativene var å betale for at noen skulle kjøre oss rundt til de ulike severdighetene, eller vi kunne ta et gammelt tog som visstnok ikke var helt til å stole på. For å ta dette toget, måtte vi dessuten komme oss til togstasjonen. Jeg lot meg overbevise om at det lille sightseeingtoget var beste alternativ. Det kostet jo bare 8 CUC, og skulle stoppe på steder jeg ville besøke.

Collage Valle de los Ingenios 1

Det første stoppet var ved et hotell høyt oppe i en fjellside. Derfra hadde vi utsikt over Trinidad og havet.

Mirador de la Loma del Puerto

Vi tøffet videre mot Mirador de la Loma del Puerto, som for å gjøre det enkelt gjerne bare kalles Mirador. Dette er et utsiktspunkt som ligger 192 meter over dalbunnen og byr på flott utsikt over dalen.

Collage Valle de los Ingenios 2

IMG_6953 – Kopi - Biler - Cuba

IMG_6976 – Kopi

IMG_6961 – Kopi - Valle de los Ingenios - Trinidad - Cuba

IMG_6990 – Kopi

IMG_6983 – Kopi

IMG_6994 – Kopi

IMG_6970 – Kopi - Biler - Cuba

Langs veien

Det lille toget humpet av gårde nede i den flate dalbunnen, forbi trær, beitemarker, enkle hus og gjerder av trestokker, med fjellene som bakteppe.

Collage Valle de los Ingenios 3

IMG_7040 – Kopi

San Isidro de los Destiladeros

Neste stopp var San Isidro de los Destiladeros. Der er det gjort utgravninger for å gjøre ruinene av en gammel og en gang så vellykket sukkermølle tilgjengelig for publikum. Den stammer fra begynnelsen av 1830-tallet, og var ganske avansert for sin tid. Arbeidet ble stort sett utført av slaver. Stedet falt i ruiner etter at sukkerproduksjonen her stanset i 1890.

Collage Valle de los Ingenios 4

IMG_7074 – Kopi

Vi fikk en guidet omvisning på området. Inngang + engelsktalende guide kostet 1 CUC.

Collage Valle de los Ingenios 5

IMG_7093 – Kopi

IMG_7100 – Kopi - Valle de los Ingenios - Trinidad - Cuba
Rester av slavebrakker.
IMG_7102 – Kopi
Herskapshuset restaureres.

Mens vi gikk rundt her, kjente jeg at det murret i magen. Jeg følte meg ikke helt bra. Noe toalett fantes ikke, så før vi dro videre, løp jeg bak et tre langs veien i stedet. Da skjønte jeg at ting ikke var helt som det skulle være. Men det var jo bare fem dager siden jeg brukte et snaut døgn i Havanna på å pendle mellom sengen og toalettet på grunn av matforgiftning, så det kunne vel ikke være det som var på gang nå igjen?

Manaca Iznaga

Det lille sighteseeingtoget ristet videre mot det som skulle være siste stopp på turen. Da vi kom til Manaca Iznaga, var formen virkelig nedadgående. Det var varmt, jeg var småkvalm og magen murret enda mer enn tidligere.

IMG_7121 – Kopi

Eiendommen vi nå besøkte, ble kjøpt av en mann ved navn Peter Iznaga i 1795. Han ble en av de mest velstående personene i landet på grunn av samvittighetsløs slavehandel.

Dette var helt tydelig et sted som tar i mot en del turister, og vi måtte passere en rekke små salgsboder for å komme bort til stedets landemerke, et 44 meter høyt tårn som ble brukt til å overvåke slaver. Tårnet lå like ved det som hadde vært hovedhuset på gården, og der er det i dag en restaurant.

P1220437 – Kopi

Utsikten fra toppen av tårnet skal være fin, og vanligvis ville jeg gladelig trosset de 33 varmegradene og klatret hele veien til toppen. Nå hadde jeg derimot mer enn nok med å eksistere. Jeg satt stort sett i skyggen og ventet på at tiden skulle tikke seg av gårde.

Ved restauranten hadde de heldigvis et skikkelig toalett, og det var jeg nødt til å bruke før vi tok fatt på turen tilbake til Trinidad.

Collage Valle de los Ingenios 7

Collage Valle de los Ingenios 6

Dette er forresten toget vi valgte å ikke ta. Det var tydligvis i trafikk denne dagen, og hadde fraktet en gjeng med turister til Manaca Iznaga.

Hvordan gikk det med magen, da?

Manaca Iznaga ligger seksten kilometer utenfor Trinidad. Da vi satte kursen tilbake mot byen, virket den avstanden helt uoverkommelig. Sightseeingtoget sørget for å riste innvoller og mageinnhold skikkelig, og dette var virkelig det siste jeg trengte.

Heldigvis gikk tilbaketuren bra, og det vesle toget stoppet jo like ved huset hvor vi bodde. Jeg har sjelden vært så lykkelig over å komme meg «hjem» til et toalett og en seng. Det var godt ikke turen var lenger, for å si det sånn. Nedslått måtte jeg innse at jeg faktisk var rammet av en ny matforgiftning. Det øyeblikket man skjønner hva som er på gang, og vet hva man har i vente fordi man har opplevd dette før, det er et skikkelig kjipt øyeblikk.

Alt er ikke bestandig fryd og gammen når man er på reisefot. Men dersom du ikke er i ferd med å bli slått ut av en matforgiftning, kan en utflukt til Valle de los Ingenios anbefales, altså!

 

__________________________________________________________________________________________________

Jeg besøkte Cuba i mai 2017.

__________________________________________________________________________________________________

Ikke gå glipp av noe – følg bloggen på Facebook, Instagram og Bloglovin’:

Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/

Instagram: @glimtavverden

www.bloglovin.com

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *