Veien til Zanzibar

(346) - Kopi

For å komme seg ut til det tanzanianske ferieparadiset Zanzibar, kan man gjøre som så mange andre og sette seg på et fly. Vi reiste derimot på en litt mer omstendelig, men sannsynligvis mer opplevelsesrik, måte. 

Karibu Zanzibar

Reisen til krydderøya

Den vesle ferjen som skal frakte oss over sundet fra en del av storbyen Dar es Salaam til en annen, er stappfull. Jeg tror faktisk den er så full at det knapt ville vært plass til et ekstra menneske her. Et par biler er parkert midt på ferjedekket, og ved siden av dem står noen mopeder. Foruten en og annen syklist, er resten av passasjerene gående. Her er menn som prater høyt med hverandre, kvinner som bærer småbarn på armen, leende unger og rynkete eldre damer. Her er hilsing, skravling og roping, latter og barnegråt, skramling, dunking og motordur.

Scenen kunne vært hentet rett ut av dagliglivet til disse menneskene, hadde det ikke vært for at vi var her. Femten personer med lys hud og to med asiatisk opprinnelse skiller seg unektelig ut i mengden, og vi blir lagt merke til. Det er nysgjerrige blikk og stirrende ansikter uansett hvor jeg snur meg. En liten gutt skrattler når jeg smiler til ham, moren møter blikket mitt og nikker vennlig.

(1) - Kopi

Når den ti minutter lange ferjeturen er over, blir det trengsel i det folk og tutende kjøretøy kjemper om å komme først av.
– Kunne ikke de som kjører moped venta litt til vi andre hadde gått av, sukker Ingelin etter at en mopedist har peiset forbi oss. Hadde vi ikke vært oppmerksomme nok, ville vi risikert å bli påkjørt.
– Det kan du si, repliserer jeg.

Vi skal til Zanzibar, den velkjente, tanzanianske ferieøya med hvite sandstrender langs kysten og labyrintiske smug i hovedbyen Stone Town. Dit er det en to timer lang ferjetur, og nå er vi på vei til ferjeterminalen. Siden trucken som frakter oss trofast over lange strekninger på det afrikanske fastlandet ikke kan tas med ut til øya, må vi nå ta bena fatt et stykke for å nå fram til terminalen.
– This way, vinker George, og vi følger etter.

Det viser seg å være en drøy bit å gå, og til tross for at det er tidlig på formiddagen, varmer solen allerede godt. Mindre varmt blir det ikke av at vi bærer på velfylte sekker. Selv om de store ryggsekkene heldigvis ligger igjen i trucken med klær og ting vi ikke vil trenge de fire dagene vi skal tilbringe på Zanzibar, er dagstursekkene tunge nok.

Vi passerer muslimske kvinner i hijab, kvinner i fargerike klesdrakter og kvinner i vestlige klær. Barn i skoleuniformer er på vei til skolen, og kaster nysgjerrige blikk på oss. Her er tutende biler og mopeder som suser forbi, støvete fortau og en høy, skummel fortauskant der man lett kan tråkke galt om man ikke er oppmerksom. Langs veien ligger henslengt emballasje og annet rask. Et piggtrådgjerde skiller oss fra en bratt, gresskledd skråning full av søppel, og i vannet nedenfor dupper to rustne, slitne fiskebåter. Vi passerer salgsboder bygget av trestokker og hullete plast, små kiosker, et avisutsalg der avisene allerede har eselører. Her er frukt i stabler, hauger med sko og klær som henger fra tak og oppetter veggene på de enkle utsalgsstedene.

Jeg suger inn alle inntrykkene mens sekken trykker mot den klamme ryggen min. Føttene er som vanlig blitt skitne etter få skritt i de åpne sandalene, og varmen får svetten til å piple fram på de underligste steder.
– Jeg er sliten, jeg, meddeler Ingelin.
Hun sier det jeg allerede har tenkt.
– Da er vi to, erklærer jeg.

Lykken er stor når vi oppdager at ferjeterminalen er sval og slett ikke så kaotisk som jeg så for meg at den kunne vært. Kort tid etter ankomst blir det attpåtil ledige sitteplasser til oss, så når det omsider er tid for å stille seg i kø for kontroll av pass og billetter, er varmen glemt og ingen av oss kan lenger klage på at vi er slitne.

(349) - Kopi

(6) - Kopi

Så sitter vi endelig oppe på dekk på ferjen. Det er færre folk om bord enn forventet, eller kanskje har alle samlet seg nede under tak. I hvert fall er det god plass her oppe på øverste dekk. Dekket er fylt av rekker av metallstoler, og jeg har funnet meg til rette mellom Marina og Ingelin. Herfra er utsikten over Dar es Salaam upåklagelig. Byens skyline består av en mengde overraskende moderne bygninger, med bleke murvegger eller skinnende glassfasader, og flere er under konstruksjon. Et høyt, rundt tårn ruver over nærliggende bygninger, mindre ferjer ligger til kai, og litt lenger ut mot havet putrer små, fargeglade trebåter rundt, noen med påhengsmotor, andre drives framover av seil eller årer. På en hvit sandstrand yrer det av liv rundt enda flere trebåter, og mellom bygningene på land vokser høye palmer og store trær med frodige kroner.

(10) - Kopi

Snart forsvinner imidlertid Dar es Salaam bak oss, og vi er omgitt av blått, glitrende hav. Himmelen er overskyet, og vinden så sterk at håret flagrer til alle kanter og jeg må surre et skjerf rundt halsen for å unngå å bli kald. Over skuldrene legger jeg et sjal, siden solen så vidt titter fram og jeg innser at jeg har glemt å smøre meg med solkrem. Av erfaring vet jeg jo at litt skyer ikke er til hinder for at huden min ender opp med en lite kledelig rødfarge.

(16) - Kopi

Her sitter jeg, på et nesten tomt soldekk, i vinden, skravler med Marina, lukker øynene og kjenner havluften piske meg i ansiktet, trekket sjalet godt rundt meg, slapper av. Så, etter to timer på havet, dukker den eksotiske krydderøya opp foran oss. Dhower med hvite trekantseil passerer ferjen, og inne på land vaier palmene. I havnen blir vi møtt av store, røde bokstaver festet på toppen av et blikktak. Karibu Zanzibar, står det. Velkomsthilsenen er umulig å overse.

Bak havnebygningen ligger Stone Town, byen med trange smug, gamle steinhus, krydder, fargerike markeder og yrende liv, og utenfor byen en hel øy full av eksotiske steder som venter på å bli oppdaget av oss.

Velkommen til Zanzibar.

(19) - Kopi

Innleggsserie fra Tanzania

Dette innlegget er en del av en serie med reiseskildringer fra Tanzania. I ti innlegg på rad (i tillegg til to som er publisert tidligere) vil jeg ta deg med med på en opplevelsesrik reise gjennom landet.

Linker vil bli lagt inn når jeg kommer hjem og får internettilgang. Foreløpig kan du klikke deg inn på hvert enkelt innlegg ved å gå inn på kategorien Tanzania.

Tidligere reiseskildringer i serien:

Hvor går reisen videre:

  • Forvillet i Stone Town
  • Besøk på en krydderplantasje på Zanzibar
  • Landsbyliv og skilpadder på Zanzibar
  • Utsikt mot Kilimanjaro, en slange rundt halsen og inntrykk gjennom et bilvindu
  • Masaienes land – et glimt av en fremmed hverdag
  • Løvenes konge
  • Safari i hjertet av Serengeti
  • Safari i Ngorongorokrateret

__________________________________________________________________________________________________

Jeg besøkte Tanzania i september 2013.

__________________________________________________________________________________________________

Ikke gå glipp av noe – følg bloggen på Facebook, Instagram og Bloglovin’:

Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/

Instagram: @glimtavverden

www.bloglovin.com

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *