Verdens Ende i vinterdrakt

Når man står på de glattskurte svabergene på sydspissen av øya Tjøme, helt ytterst i Oslofjorden, føles det som det glitrende havet strekker seg ut i det uendelige. Det var kanskje nettopp den følelsen de fikk, sommergjestene som besøkte stedet på begynnelsen av 1900-tallet og skapte stedsnavnet Verdens Ende.

Blant tjømlingene fantes mang en verdensvant sjømann og hvalfanger, og de visste selvfølgelig godt at verden ikke endte her. Stedsnavnet ble likevel beholdt, da det egner seg godt med tanke på å trekke besøkende ut i havgapet.

Verdens Ende er et flott område med svaberg, holmer og skjær, små bukter der man kan bade og kratt som vokser krokbøyd som følge av vindens evige påvirkning. Her finnes blant annet en stor småbåthavn der det yrer av liv om sommeren, fiskebåthavn med røde sjøboder, en grillplass, et lite tribuneanlegg som benyttes ved ulike sommerarrangementer og en knøttliten, sommeråpen butikk.

Skjærgården er en del av Færder nasjonalpark, og i 2015 åpnet et nytt informasjonssenter for nasjonalparken. I første etasje finnes blant annet en restaurant, og fra andre etasje har man panoramautsikt over området.

Selve symbolet for Verdens Ende er Vippefyret. Fyret med kurv for vedfyring ble oppført i 1932 som reklame for en restaurant, og har aldri vært i bruk som fyrlykt.

Jeg  har vokst opp på Tjøme, og har derfor besøkt Verdens Ende mang en gang på ulike tider av året. Det er flott der om sommeren, men det er noe spesielt ved å oppleve stedet i ruskete høstvær, og aller vakrest er det kanskje når det ligger kritthvit snø på de glattskurte svabergene og lav vintersol får både havet og snøen til å glitre. Da jeg besøkte stedet i går, var det sjeldent vindstille, og det var kun noen lette krusninger på havoverflaten. Nydelig!

__________________________________________________________________________________________________

Følg bloggen:

Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/

Instagram: @glimtavverden