Viñales – et glimt av livet på den cubanske landsbygda
Ruvende kalksteinsklipper, støvete grusveier, hester og kjerrer, åkerlapper med tobakksplanter. Etter to timers kjøring vekk fra Havannas travle gater, har vi havnet langt ute på landsbygda.
Viñales – litt bakgrunnsinformasjon
Viñales er en liten by som visstnok har omtrent 27 000 innbyggere. Jeg har ikke klart å finne ut om tallet gjelder selve byen eller hele kommunen, men synes innbyggertallet høres veldig høyt ut til å skulle gjelde kun byen. Viñales blir ofte omtalt som en landsby, og det er ikke så rart, for det er nettopp landsbyfølelsen som preger Viñales. Like utenfor sentrum ligger små hus, frodige hager og flekker med dyrket mark. Hester og kjerrer sørger for at sand og støv virvles opp før det sakte daler ned mot de små grusveiene igjen. Tempoet er lavt, stemningen avslappet. Selv turistene som kommer hit, smittes tilsynelatende av roen og fraværet av mas og kjas.
Like utenfor byen, ligger Valle de Viñales. Dalen er 11 x 5 kilometer stor, og har en flott beliggenhet i fjellkjeden Sierra de los Órganos. Takket være dramatiske, steile kalksteinsfjell og tradisjonelle farmer og landsbyer, har dalen fått plass på UNESCOs verdensarvliste.
De to viktigste næringsveiene i dette området, er tobakk og turisme. Faktisk er Viñales den tredje mest besøkte turistdestinasjonen i landet, kun forbigått av Havanna og Varadero. Heldigvis har ikke det store antallet besøkende ført til at stedet føles som noen masete turistfelle.
Transport fra Havanna til Viñales
På Cuba er det vanlig at sjåfører fyller opp bilen sin med folk som betaler for å bli kjørt fra et sted til et annet. Vi ble plukket opp utenfor bostedet vårt i Havanna, og etter å ha kjørt rundt for å plukke opp noen andre, satte vi kursen mot Viñales.
Bosted
Vi bodde på Casa Niña i en rolig krok av Viñales. Elisa og hennes familie bodde i huset på bildet nedenfor, kjøkkenet lå i en bygning på baksiden, og det var også bygget et lite gjestehus bak der.
Bildene over og under viser hvordan det så ut rundt Casa Niña.
Gjestehuset bestod av ett stort rom med to brede senger, og et bad med toalett og dusj.
Vi kunne bestille både frokost, lunsj og middag, og så sørget Elisa for at maten ble servert til avtalt tidspunkt. Vi fikk alltid mye mer enn vi klarte å spise, og maten var ganske bra sammenlignet med annen mat vi fikk servert enkelte andre steder i landet.
Avslapping i gyngestol utenfor gjestehuset. Viñales er for øvrig full av gyngestoler der innbyggerne så vel som turister slapper av, nyter roen og betrakter omgivelsene.
Man kan for eksempel sitte og se på slike små krabater.
Mindre tid enn planlagt
Vi hadde egentlig satt av to dager til å utforske Viñales og omegn, men så fikk jeg en skikkelig matforgiftning som holdt oss igjen i Havanna et ekstra døgn. Da vi omsider kom oss til Viñales, hadde vi bare en halv dag til rådighet. Den tiden valgte vi å bruke på en vandring gjennom Valle de Viñales, etter å ha fått i oss litt mat som Elisa disket opp med.
Guidet vandring i Valle de Viñales
Elisa ordnet en lokalkjent guide til oss, og snart trasket vi av sted. Guiden var en mann som bodde like i nærheten av Casa Niña. Han kunne engelsk, og hadde mye kunnskap om omgivelsene, landbruk, trær, planter og dyr.
Landskapet i Valle de Viñales er preget av særegne kalksteinsfjell som kalles mogotes.
Slike hus brukes til tørking av tobakk.
Hester er et svært mye brukt framkomstmiddel i Viñales. Det er umulig å bevege seg særlig langt uten å støte på en hest med rytter. Vil man ut på ridetur selv, er det ikke noe problem å finne noen som tilbyr dette.
Vi var innom en liten hytte der vi fikk demonstrert sigarrulling. Som nevnt er tobakk en svært viktig næringsvei i dette området. Mye av tobakken til cubanske sigarer stammer herfra. Den dyrkes av lokale bønder og transporteres til Havanna for å bli rullet til sigarer.
Den rustrøde jorden i regionen er fruktbar. Det er ikke bare tobakk som dyrkes her, men også kaffe, sukkerrør, appelsiner, avokado og bananer, for å nevne noe.
Midt ute på landet dukket det opp en liten hytte der vi kunne kjøpe noe kaldt å drikke. Det passet fint, for det var godt over 30 grader og varmt å traske rundt i solsteken.
Hunden på bildet over fulgte etter oss en god stund i håp om å få noe å spise. Etter å ha gått ganske langt, møtte vi noen som gikk motsatt vei, og hunden valgte da å snu og følge etter dem i stedet. Hos oss var det jo åpenbart ikke noe å hente.
Guiden pekte på denne og gliste: «The tractor of Cuba». Her er det ikke mange maskiner å få hjelp av, så dyrene settes i arbeid så snart det behøves, enten det er til pløying, frakt av varer eller andre gjøremål.
I nærheten av hus og gårder, tuslet ulike dyr rundt, deriblant hester, kyr, geiter, griser og høner.
På et tidspunkt sa guiden at vi snart kom til å gå forbi noen som hadde en svær rotte i et tre. Jeg smilte, og visste ikke om jeg skulle tro på ham eller ikke.
Han hadde rett.
Til slutt var vi innom gården til guiden. Han viste oss blant annet åkerlapper, frukttrær og tobakktørkehuset. De to bildene nederst til høyre på collagen ovenfor, viser stallen.
Biler i Viñales
Det er selvsagt lett å finne gamle, fine biler i Viñales, som overalt ellers på Cuba. Kan ikke ha et innlegg fra det landet uten å vise minst én bil, vel?
Hva synes jeg om Viñales?
Jeg synes Viñales var et veldig fint sted med en god atmosfære, og jeg skulle gjerne hatt mer tid der, slik som vi hadde planlagt. Casa Niña er et bosted jeg kan anbefale, og guiden vi hadde var både flink og hyggelig.
Nyttig informasjon
- Har du mer tid enn hva jeg hadde i Viñales, kan du for eksempel utforske noen av de visstnok beste grottene i Karibien, se det store klippemaleriet Mural de la Prehistoria, dra på fjellklatring, ri rundt i dalen eller slappe av på en av de mange strendene som ligger i nærheten.
- Oktober-mars er beste tidspunkt for fugletitting, desember-mars byr på ideelt strandvær, og i mai-august kan man se skilpadder ved havet.
- Viñales er en populær destinasjon for både dagsturister og overnattende turister, så du kan ikke forvente å være alene. Da vi var ute på tur, var det likevel veldig fredelig, og selv om vi møtte noen andre i ny og ne, fikk jeg absolutt ikke følelsen av å gå i noen kø eller flokk. Tipper det er mange forskjellige ruter man kan gå, og at folk spres ganske godt rundt i dalen.
__________________________________________________________________________________________________
Jeg besøkte Cuba i mai 2017.
__________________________________________________________________________________________________
Ikke gå glipp av noe – følg bloggen på Facebook, Instagram og Bloglovin’:
Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/
Instagram: @glimtavverden