Verden er svart
Det blir stadig mindre dagslys her oppe i nord, og fra i morgen blir det mørkere en hel time tidligere om ettermiddagen siden det er tid for å stille klokken igjen. Dette må vel være et passende tidspunkt å plukke fram bilder der det svarte dominerer.
Det øverste bildet er tatt da jeg reiste overland i Ghana, Togo og Benin i januar/februar. Da overnattet vi stort sett i telt på enkle campingplasser eller lignende, men et par netter slo vi leir på et tilfeldig sted langs veien. Ingen fasiliteter, bare oss og stjernehimmelen og en flokk med nysgjerrige landsbyboere som stod og kikket på oss mens vi laget mat og spiste middag ved bålet.
Les mer: Sånn er det å slå leir for natten like utenfor en tilfeldig landsby i Togo
Ved Mývatn nord på Island finnes en rekke interessante naturseverdigheter. En av dem er vulkankrateret Hverfjall, som har en diameter på omtrent én kilometer og en høyde på 420 meter. Vulkanen hadde utbrudd for 2 500 år siden. Man kan gå opp på vulkanen, og har man tid kan man gå hele veien rundt på toppen av krateret. Hadde du forresten gjettet at navnet uttales Kv’erfjadl?
Les mer: Naturseverdigheter i det vulkanske området rundt Mývatn
For nøyaktig ti år siden var jeg i Israel og Palestina sammen med elleve venner og venners venner. Vi tilbragte blant annet noen dager i Jerusalem, en spennende by som jeg likte veldig godt. På bildet ser du utsikten fra Oljeberget mot gamlebyen.
En av de utallige kule bilene på Cuba. Denne så jeg i Viñales.
Les mer: Hvorfor er det så mange gamle biler på Cuba?
Da vi bodde en natt på en ørkencamp langt inne i den omanske ørkenen, klatret vi opp på sanddynene for å se på solnedgangen. Fin anledning til å knipse noen silhuettbilder i smug.
Les mer: Ørkeneventyr i Oman
Seven Hills Restaurant er en takrestaurant i Istanbul med flott utsikt over byen. Den ligger like ved Hagia Sofia og Den blå moské. For et sted å overvære solnedgangen!
Les mer: Istanbul
En tidlig søndag morgen i slutten av oktober, når høstkulden og morgendisen pakket inn den slovakiske hovedstaden og byen viste seg fra sin beste høstmorgenside, var det ikke mange mennesker oppe ved Bratislava Castle. Men helt alene var vi ikke, og dette kjæresteparet står og betrakter den flotte utsikten over Bratislava og elven Donau. Når det er klarvær, kan man visstnok se både Østerrike og Ungarn herfra.
Les mer: The Little Big City
I den vesle, andorranske byen Ordino, besøkte vi et miniatyrmuseum med fantastiske, fascinerende, knøttsmå kunstverk. De var for små til å betraktes uten mikroskop. Bildet er tatt gjennom mikroskopet, og detaljene vises dessverre ikke like godt på bildet som i virkeligheten.
Kyoto har utrolig mange templer, og et av de som definitivt er verdt et besøk, er Kiyomizu-dera. Tempelet var faktisk en av de 20 finalistene da verdens sju nye underverk ble kåret for noen år siden. Det er veldig populært å betrakte solnedgangen herfra, og det forstår jeg godt, for utsikten er veldig fin.
Les mer: 9 templer som er verdt å besøke i Kyoto
Vi har overnattet i telt på en øde øy blant villdyrene i Okavangodeltaet, verdens største innlandsdelta. Tidlig om morgenen er det tid for vandring i dyrenes rike, og vi tusler av gårde på rekke, seks personer, mellom de lokale guidene Joseph og Moses. De har akkurat fortalt oss at dersom vi ser 10 % av hva som ser oss, er det en usedvanlig bra dag. Moses peker, forklarer og forteller underveis; om dyrene, naturen, deltaet, insektene. Han oppdager dyr med trenet øye; peker ut vortesvinet i det høye gresset, bavianene som leker mellom trærne, antilopene som gresser fredelig på den andre siden av den store sletten. Tre svære gribber sitter i toppen av en høyreist palme, en fargerik fugl lander i en spinkel busk like ved oss. Vi får oppleve å stå ansikt til ansikt med en diger hannelefant, kun atskilt av tjue meter med høyt, gulnet gress. Litt senere betrakter vi en flokk gressende sebraer, og følger med på noen rastløse gnuer som bykser rundt like ved plassen hvor vi står.
Så oppdager jeg sjiraffene. Sene og elegante i bevegelsene, med sine karakteristiske, lange halser, spinkle ben og vakre, brune mønstre. Først ser jeg bare to, men så dukker det opp sjiraffer på alle kanter. De er foran oss, bak oss, på siden av oss. Jeg teller, og kommer til femten. Femten sjiraffer. Noen er store, noen er små, noen gamle, noen unge.
“Vi er omringet av sjiraffer», konstaterer jeg henrykt. “På alle kanter!“
«Jeg vet», svarer Lina. “Utrolig kult!»
Sjiraffene beveger seg som i sakte film, steg for steg, stanser og ser på oss, spankulerer videre. Med store øyne, full av begeistring for de vakre dyrene, følger jeg med i det flokken forsvinner i horisonten.
Okavangodeltaet kan virkelig by på eventyrlige villmarksopplevelser.
Les mer: Annerledes safariopplevelser i Okavangodeltaet
Hvilket av disse bildene liker du best?
__________________________________________________________________________________________________
De tidligere innleggene i fargeserien finner du her:
__________________________________________________________________________________________________
Følg bloggen på Facebook, Instagram og Bloglovin’:
Facebook: https://www.facebook.com/glimtavverden/
Instagram: @glimtavverden